Jeg hadde nettopp behov for å sette opp et utvikler driftsmiljø for en PHP-applikasjon jeg skriver. Jeg ønsket ikke å sette den opp på arbeidsstasjonen min da jeg ikke ønsker å male meg opp i et hjørne dersom denne skal byttes ut eller oppgraderes. Det å sette opp et driftsmiljø er noe kjedelig dersom det må gjøres for ofte. Bestemte meg derfor å teste ut KVM.

KVM og QEMU er noenlunde like, på en måte, hvorav KVM er maskinvareakselerert virtualisering. QEMU støtter virtualisering av flere plattformer, dersom man har behov det.

Etter et par søk på Google fant jeg fram til artikkelen Using Linux KVM Virtualization on Ubuntu Gutsy Gibbon 7.10 som beskriver veldig enkelt en del kommandoer man kan kjøre.

Jeg lastet ned nyeste Ubuntu. Først forsøkte jeg amd64-versjonen, men denne fungerte ikke da jeg tydeligvis kjørte i686-versjon av Ubuntu på vertsmaskinen. Selv om CPU-en støtter 64bit så er det OS-et som må støtte 64 bit dersom du ønsker å kjøre 64-bit gjeste-OS i KVM. Så jeg endte opp med å laste ned i386-versjonen av Ubuntu Lucid.

$ qemu-img create lucid-server.img -f qcow2 10G
$ kvm -no-acpi -m 750 -cdrom $HOME/ubuntu-10.04.1-server-i386.iso -boot d  -k no -vnc :2 lucid-server.img

Legg merke til opsjonen “-vnc :2″ som gjør at KVM setter opp en VNC-server på port 5902. Dette gjorde jeg fordi jeg ikke ønsker at vinduet med den virtuelle serveren skal vises på vertsmaskinen, men jeg vil allikevel ha muligheten til å se skjermbildet. Dette er strengt tatt også nødvendig for å installere Ubuntu.

PS: Sånn helt på tampen… boota nettopp Ubuntu 10.04 i KVM på en 3 år gammel maskin… vips var loginskjermen der – rask!

OPPDATERING:
For å sette opp bridge-nettverk slik at den virtuelle maskinen kan motta IP-adresse fra DHCP, så må du konfigurere et bridge-grensesnitt på vertsmaskinen. På Ubuntu gjør du det ved å legge til følgende i /etc/network/interfaces:

auto br0
iface br0 inet dhcp
    bridge_ports    eth0
    bridge_stp      off
    bridge_maxwait  0
    bridge_fd       0

Du må reloade nettverksinnstillingene:

/etc/init.d/networking restart


Til kvm-kommandoen for å starte den virtuelle maskinen legger du til følgende opsjoner:

-net nic,vlan=0 -net tap,vlan=0,ifname=tun0

Illustrasjonsfoto: Canon Compact Flash Card av Simon Clayson, Creative Commons

Jeg ga Linux-maskinen min et forsøk. Ved første øyekast så det mørkt ut og jeg fikk mange stygge feilmeldinger i dmesg-loggen. “fdisk -l” viste meg ingen partisjoner på minnekortet.

Jeg prøvde å ta ut og sette inn kortet igjen, bare for å sjekke en gang til. Denne gangen gikk det mye bedre.

Først tok jeg en kopi av minnekortet til en fil med verktøyet dd. Dette er viktig å gjøre hvis man har med ustabilt medium å gjøre for å ikke slite unødvendig på minnekortet eller risikere å slette noe.

$ sudo dd if=/dev/sdb of=/tmp/sdb.dd

Deretter lastet jeg ned programmet TestDisk fra CGSecurity. Dette er et gjenopprettingsverktøy som jeg ikke har brukt tidligere. Det dukket opp i flere søkeresultater på Google, så jeg ga det en sjanse. Og jeg kommer garantert til å bruke det ved liknende anledninger senere.

Jeg startet testdisk med “/list”-opsjonen mot kopien jeg lagde av minnekortet, for å se om verktøyet fant noe nyttig om disken.

$ sudo testdisk /list sdb.dd
TestDisk 6.10, Data Recovery Utility, July 2008
Christophe GRENIER 

http://www.cgsecurity.org

Please wait...
Disk sdb.dd - 256 MB / 245 MiB - CHS 32 255 63, sector size=512

Disk sdb.dd - 256 MB / 245 MiB - CHS 32 255 63
    Partition                  Start        End    Size in sectors

Partition sector doesn't have the endmark 0xAA55

Dette lovet ikke bra. Jeg forsøkte så å starte opp testdisk uten list-opsjonen og ble så presentert med en meny for å velge disk søke etter partisjoner, samt noen valg.

Jeg forsøkte flere av valgene, blant annet at disken var opprettet på et i386-system, men da fant den ingen partisjoner. Siden dette minnekortet har stått i et kompaktkamera var det sikkert ikke opprettet noen partisjoner på kortet, så jeg forsøkte det valget i stedet.

Det viste seg at det ikke var noen partisjoner på kortet. Filsystemet, som var vfat, var skrevet rett på minnekortet. Programmet viste meg en filbrowser og jeg kunne navigere rundt og kopiere ut filer.

Det ga meg også mulighet til å kopiere ut filer som tidligere hadde vært slettet. Jeg forsøkte å hente ut to bilder, for å teste dette. Det ene bildet var korrupt, trolig skrevet over etter at det var slettet, mens det andre bildet kunne vises uten problemer.

Må si at dette verktøyet var en stor suksess!

Debian Lenny
Debian kom for en stund siden i ny stabil versjon, “Etch”, og siden jeg fortsetter å holde meg på testing-versjonen så var det på tide å oppgradere til neste versjon, som er “Lenny”. Det gikk litt sakte å navigere rundt i Freevo fordi maskinen har så lite minne, og oppstart av Enlightment som var installert på boksen gikk slimete tregt. Målet er å kunne bruke PC-en til noe nyttig igjen.

Videoredigering
Tidligere har jeg brukt en Athlon 1800+ til videoredigering, men redigering av HD-video tar mye ressurser, og jeg frykter at denne blir for treg. Jeg har en relativt kraftig maskin som stue-PC i leiligheten min som nå bare kjører MythTV. Denne har dual-core prosessor Athlon 5600+, og denne ønsker jeg å bruke til litt videoredigering. Det er derimot ikke optimalt å bruke TV-en som skjerm når jeg skal redigere. TV-en er bare “HD-ready” med en oppløsning på 1280×720, som blir noe snaut. Jeg har en 22″ widescreen LCD-skjerm som da egner seg bedre, men denne står i et annet rom og egner seg ikke for stua av opplagte grunner (ja, den tar jo litt plass). I tillegg frister det ikke så mye å koble om på kablene bak på stue-PC-en.

Dermed blir kanskje løsningen tynnklient-teknologi. En relativt dårlig PC (les: 733 MHz) kobler seg på X-serveren på en relativt kraftig PC (les: stue-PC), og signaler fra mus og tastatur blir sendt til X-serveren og skjermbildet blir sendt tilbake. For å få noe fornuftig opp på skjermen bruker man XDMCP, som støttes av innloggingstjenester som KDM, GDM og XDM. Jeg utførte en enkel test med å koble 733MHz-boksen opp mot laptopen, som vi fra nå av kaller henholdsvis tynnklient og tykklient.

XDMCP
Som sagt er XDMCP en protokoll for å koble på X-sesjoner, enten på lokal PC eller på andre PC-er i et nettverk. Det vi ønsker å oppnå er å koble oss på en innloggingstjeneste på tykklienten og få skjermbildet opp på tynnklienten. Til det skal vi bruke SSH med X-videresending, Xnest som er en X-sesjon som kan kjøres i et vindu i en annen X-sesjon og KDM som innloggingstjeneste.

Først måtte det gjøres noen konfigurasjonsendringer i KDM, som er den innloggingstjenesten jeg benytter på laptopen, som er en del av KDE-prosjektet. I konfigurasjonfilen /etc/kde3/kdm/kdmrc endret jeg på seksjonen Xdmcp for å aktivere tjenesten. Her vises et lite utdrag fra konfigurasjonfilen:

[Xdmcp]
Enable=true

Deretter måtte jeg endre i filen /etc/kde3/kdm/Xaccess for å fortelle kdm hvilke maskiner som får lov til å benygge innloggingstjenesten. Dette gjøres ganske enkelt ved å la kun ordet “localhost” stå skrevet i denne fila. For å tillate alle adresser på nettverket tilgang til tjenesten skriver du en stjerne, “*”. Grunnen til at jeg kun oppfører localhost kommer vi videre inn på snart.

Oppkobling
På tynnklienten startet jeg opp en enkel X-sesjon og terminalprogrammet xterm. Så logget jeg inn på tykklienten med ssh med kommandoen:

ssh -X tykklient

Opsjonen -X betyr videresending av X-applikasjoner som gjør at alle grafiske applikasjoner jeg starter i SSH-sesjonen blir vist i X-sesjonen til tynnklienten. Dette vil for mange være akkurat det de trenger dersom de har en egen window manager (som KDE eller Gnome) på PC-en sin.

Dette er ikke nok for meg. Jeg vil ha mer. Jeg skriver så inn følgende kommando:

Xnest :1 -geometry 1024×768 -query localhost

Opsjonen -geometry setter jeg til samme størrelse som min lokale X-sesjon. Dette kan du sjekke med kommandoen “xdpyinfo”, og se etter noen de første linjene som printes av dette programmet. Opsjonen -query henviser til tykklienten, fordi vi er inne i SSH-sesjonen på denne maskinen. Her ser du grunnen til hvorfor vi førte opp kun localhost i Xaccess-konfigurasjonsfilen over.

Dette oppsettet gir oss tre fordeler. For det første åpner vi ikke tjenesten for ukjente maskiner på nettverket, for den andre at alle tynnklientbrukere må ha gyldig konto på tykklienten for å logge på med SSH og for det tredje vil all trafikk bli kryptert over SSH-forbindelsen. I tillegg vil en brannmur kunne gi enda bedre sikring på punkt én.

Da var det bare å logge inn og fyre opp kdenlive, videoredigeringsprogrammet jeg bruker og har blitt så glad i. Avspilling av videokilder i kdenlive gikk bra, så da er 733MHz-boksen klar til å bli shippet over til leiligheten.

Påsken er over
Da er påsken over for i år. Jeg vet jeg lovet å undersøke mer omkring søkemotoren Solr, men det ble det ikke tid til. Jeg har så vidt touchet temaet søkemotorer og synes det er et spennende tema. Mulighetene er også tilstede for å ta i bruk Solr eller andre søkemotorer i kommende prosjekter på jobben i nær fremtid.

Jeg gikk derfor til anskaffelse av en nettverksdisk, også kalt NAS, for å lagre musikken på for at jeg enkelt skal kunne ta med musikken dit jeg vil uten å måtte ta med den store serveren min, som blant annet også fungerer som web- og mailserver. D-Link NAS-323 virket som et godt valg, både billig, har gigabit nettverkskort og har mulighet for å holde to harddisker. Jeg valgte en løsning med to ganger 500 GB harddisker for å få en TB med lagringsplass, som kommer til nytte når man har mye musikk og ønsker et sentralt område for deling av filer.

Jeg satte i diskene, noe som var gjort på under ett minutt, startet den opp, gikk til webgrensesnittet og satte opp diskene i RAID-0 for “økt ytelse” og for å utnytte kapasiteten fra diskene mest mulig. Harddisker ryker når man minst ønsker det, men jeg satser på å synkronisere musikkfilene mellom filserveren min og DNS-323 såpass ofte at det ikke er verdens undergang dersom en av harddiskene skulle ryke.

Ytelsen på diskene var lavere enn forventet med omtrentlig 24 Mbit per sekund. Dette var ikke under optimale nettverksforhold, da jeg har en router som ruter trafikken mellom subnettene. Jeg har betraktelig raskere hastighet på overføring mellom laptopen og filserveren, så det var noe skuffende filserveren ikke klarte å overføre filene raskere til nettverksdisken enn dette her. Laptopen står på samme subnett som nettverksdisken.

Figuren til venstre viser overføring fra laptopen i mellomrommet fra kl 20 til 21 og til nettverksdisken i mellomrommet fra kl 22 til 24. Sammenlikningen blir ikke helt korrekt, da ytelsestesten mot nettverksdisken ble utført over Samba, mens overføringen fra laptopen ble utført over NFS. Jeg skal undersøke hastigheten på lesing fra nettverksdisken når overføringen som nå pågår er ferdig, og da skal jeg teste overføring både over Samba og FTP.

Nettverksdisken støtter FTP og Samba for overføring av filer, i tillegg til å være uPNP AV-tjener og iTunes-tjener. I bunnen ligger GPL/Linux og kildekoden er tilgjengelig fra D-Link sine nettsider. Den har også innebygget printer server for tilkobling til printere med USB-grensesnitt.

Det finnes en uoffesiell nettside for DNS-323 med mye informasjon om maskinvaren og hvor det ligger tilpasset programvare og informasjon for å installere tilleggsprogrammer som NFS-tjener og rsync. Nettverksdisken har en 500 MHz ARM prosessor, 64 MB ram og kjører Linux 2.6.12.6.

Jeg har brukt Windows primært for videoredigering, men siden det har blitt umulig å bruke Windows-installasjonen, så bestemte jeg meg for å teste ut den gamle Linux-installasjonen jeg hadde liggende på maskinen. Jeg putta så i SCSI-kabelen, endra boot-rekkefølgen i BIOS og boota Linux fra SCSI-disken min.

Det første som slo meg var at det var installert Gentoo Linux. Tror nok jeg bytter ut dette med KUbuntu etterhvert, da jeg har ymse erfaringer med oppgradering av Gentoo. Den bootet ihvertfall uten problemer.

Det neste jeg la merke til var kontroll av filsystemet:
/dev/sda3 has gone 1229 days without being checked
Artig, tenkte jeg da.

Litt synd at jeg ikke har brukt SCSI-disken min på så mange år, men kanskje det endrer seg nå. Ytelsen på SCSI-disken er det ihvertfall ingen ting å klage på:
# hdparm -tT /dev/sda
/dev/sda:
Timing cached reads: 1044 MB in 2.00 seconds = 521.04 MB/sec
Timing buffered disk reads: 204 MB in 3.01 seconds = 67.76 MB/sec
HDparm sin ytelsestest gir ikke det mest korrekte resultatet, men den gir ihvertfall en god pekepinn på hva man har i vente.

Da jeg fikk logget inn hadde jeg verken nettverkstilkobling eller lyd. Det var da jeg kom på at jeg hadde skiftet hovedkort i mellomtiden. Dette var derimot raskt å fikse. Nettverksgrensesnittet hadde bare byttet fra eth0 til eth2. Når det gjaldt lyden, måtte jeg inn og legge til via-driveren for ALSA-støtte i Linux-kjernen. Denne ble lagt til som modul, så jeg fikk søt musikk uten å måtte starte maskinen på nytt. Kjernen var av versjon Linux-2.6.7-gentoo-r11, installert 28. juli 2004.

VMware startet pent opp, riktignok etter en ny “vmware-config.pl”-runde. Denne Linux-installasjonen var så gammel at da jeg startet opp Mozilla, så fikk jeg beskjed om at Mozilla Suite var av gammel mote og at jeg burde oppgradere til Mozilla Firefox. OpenOffice var i versjon 1.1.2 og KDE i versjon 3.2.3.

aMSN fungerte også fint. Dette var en av de applikasjonen jeg fryktet at ikke skulle fungere, etter flere forsøk fra Microsoft i å stoppe bruk av andre klienter enn MSN Messenger. Nå husker jeg også hvorfor jeg har byttet til Gaim alle andre steder; nå har jeg 12 aMSN-vinduer oppe, hvor 10 av dem er uten samtaler, de har bare poppet opp på automagisk vis…

Nå har den kjørt i snart et døgn uten at maskinen har krasjet. Med det konkluderer jeg med at enten er min Windows-installasjon rett og slett ødelagt eller så har jeg noen dårlige IDE-disker stående i maskinen. Noen som har hørt om backup? Hmm…

Enda flere skritt er blitt tatt i det siste. Jeg kjøpte meg en USB-til-seriell-konverterer, slik at jeg kan koble Denon-receiveren min til PC-en. Jeg har slitt litt med å finne programmer for å sende kommandoer over seriell-porten konvertert på riktig måte. Det har derimot ikke vært noe problem å lese events som receiveren sender ut, for eksempel når jeg bytter kilder, stiller på volumet eller skrur den av og på. Derfor måtte jeg skrive mitt eget lille program i Perl. Den store testen gjorde jeg i dag, og det funket! Sendte jeg “PWSUSPEND” så skrudde den seg av, og sendte jeg så “PWON” så skrudde den seg på.

Som en del av dette Perl-prosjektet så skal jeg lage en tjeneste som skal kjøre i bakgrunnen og lytte på kommandoer fra receiveren og fra et klientprogram jeg også holder på å lage. Videre skal jeg sette opp LIRC slik at jeg kan bruke ATI-remote fjernkontrollen min til å styre MythTV. LIRC står for Linux Infrared Remote Control og består av server og klient for å sende koder mellom fysiske enheter som en fjernkontroll og programmer som MythTV. Jeg skal gjøre det mulig å svitsje mellom “on” og “off” på MythTV enten ved å bytte input-kilde på receiveren eller ved å trykke på power-knappen på fjernkontrollen. Kanskje jeg skal porte Perl-programmet mitt til å bli en LIRC-klient.

Jeg har lest om en som har brukt fjernkontrollen til en Squeezebox til å styre MythTV. Dette hadde han gjort mulig ved å skrive en plugin til Slimserver, som er serverprogramvaren til Squeezebox-en. Denne pluginen kobler seg så til LIRC og sender LIRC-koder på samme måte som en fjernkontroll direkte tilkoblet MythTV.

Jeg lagde en rask liten og svært useriøs film med mobiltelefonen min som viser VFD-displayet og MythTV. Det skal legges til at filmen er helt uten spesialeffekter og er en direkte gjengivelse av det virkelige liv… MythTV og VFD

Per Buer, avdelingsleder i drift hos Linpro, skriver i sin blogg at Red Hat Xen-kernel kan kjøres nesten ut av boksen på Ubuntu Dapper og er å foretrekke dersom man har behov for å aksessere mer enn 4 GB ram på et 32 bits system.

Foreløpig har jeg ikke støtt på samme problemet på laptopen min som oppstod med Ubuntu Xen-kernel på serveren min, da jeg enda ikke har hatt behov for så mange samtidige Xen-instanser. Første forsøket på å starte laptopen min med Red Hat sin Xen-kernel feilet, så jeg har latt den saken ligge for nå.

Problemet jeg har støtt på med å bruke Ubuntu sin Xen-kernel på laptopen er at tastaturet periodevis lagger når jeg er i X11 og KDE. Det tar da lang tid fra jeg trykker en tast til den tegnet blir printet i terminalen og ofte blir tasten utført to ganger, noe som gjør det svært vanskelig å programmere og gjøre vedlikeholdsarbeid i terminalen. I ett tilfelle så låste tastaturet seg fullstendig i hele X11, ingen taster ga reaksjon. Det hjalp ikke å bytte til et konsoll og så tilbake til X11, men det hjalp å restarte X11. Det var heller ikke mulig å holde en tast nede for å få repetert handlingen, for eksempel å holde ‘a’-tasten nede for å få skrevet ut dette tegnet gjentatte ganger. Problemet gjelder også for musen, for eksempel markering av tekst.

Dette problemet oppstår kun i Konsole og ikke i XTerm, som er de to terminalapplikasjonene jeg har forsøkt. Problemet oppstår også i andre programmer, som for eksempel Firefox. Jeg har kun forsøkt å bruke det innebygde tastaturet og musen på laptopen, ingen eksterne enheter. Laptopen er av typen IBM/Lenovo X60.

Som denne bug-rapporten viser så skal det være et problem i X11 på Dom0 med Ubuntu Xen-kernel dersom klokken stilles med for eksempel OpenNTPd. Da jeg skrudde av denne tjenesten forsvant problemet og jeg kan nå holde en tast nede for repeterende handling. Jeg klarer å gjenprodusere feilen ved å stille klokken med kommandoen:
ntpdate -u ntp.uio.no

Ved å skru av OpenNTPd så øker risikoen ved at klokken stilles feil over tid. Det er derfor viktig å passe på at klokken går riktig for å sikre riktig tid på for eksempel loggene og spesielt dersom det benyttes en sentral autentiseringsløsning som Kerberos. En mulig løsning er å synkronisere ved oppstart av maskinen. Dette vil ikke fungere med min løsning da jeg ofte er tilkoblet trådløst nettverk, som først konfigureres med KNetworkManager når jeg logger inn i KDE.

Av andre ting som har skjedd så har jeg kjøpt meg leilighet i Drammen, sentralt og med god utsikt over Drammenselva og Bragernes torg, med bokstavelig talt gåavstand til togstasjonen. Det tar meg omtrent 3 minutter fra jeg er ute av leiligheten til jeg er på togstasjonen . Riktignok bruker jeg mye av dagen til reise, men på toget kan jeg arbeide eller sysle med andre ting på laptopen…

Nå sitter jeg her i sofaen i leiligheten min med 20 Mbit Internett-tilkobling og taster på laptopen. Jeg har nettopp satt opp en OpenBSD-router og et trådløst aksesspunkt. Bare jeg får testkjørt routeren litt så havner den vel inn i rack-skapet. Nå bruker jeg bare en PC med et helt vanlig og kjedelig tower-kabinett, men jeg får etterhvert kjøpe meg et 14″ dypt rack-kabinett.

Nå er det pizza-tid og Dexter på Cartoon Network