Kvelden den 16.mai hadde jeg absolutt ingen planer for. Mange hadde tenkt til å dra til Svelvik og tilbringe sin dyrebare tid i frykt for sin egen helse og eget liv på Shell, noe som ikke fristet så mye for meg. Så det endte meg at jeg meldte meg frivillig (frivillig tvang?) til å kjøre russen på bilen til søstra mi… igjen, hehe. Det var vorspiel i Svelvik, mitt andre russejente-vorspiel på ca én måned, grøss, hehe. Så der satt jeg da, med Cola-boksene mine (urk, grøss, Cola, lei av cola, fant ut at jeg har drukket ca 8 liter Cola på 5 dager), og fikk mye rart inn gjennom sansene mine. Vi snakket blant annet om at det skulle gå an å bli full av å dynke tampong med alkohol og holde den i armhulen… og visse andre steder som jeg ikke skal gå i detalj på nå, hehe.
Etter vorspiel dro vi mot Drammen, gjennom Sande, og begynte å få problemer med batteriet på bilen. Ikke første gangen det skjedde med den bilen riktignok. Det resulterte i først død russetut, så død cdspiller, og videre dødt bilhorn og død bensinpumpe, hehe, men bilen gikk framover, det skal den jaggu meg ha 
… etter å ha dyttet den i gang da, hehe. Vi ankom Fjordparken i Drammen omtrent 23:30, hvor det var full Gestapo-gjennomsøking av bilen før den ble sluppet inn på området. Jeg kom gratis inn da, som edru-ikkeruss-sjåfør, hehe, skulle bare mangle egentlig… 
Høydepunktet for russen var konserten med Milk Inc. Jaja, vel vel, så jeg stod jo der inneklemt blant mange fulle russ som kasta øl og blåste med fløytene sine da og holdt på å miste både tålmodighet og hørsel. Jeg må innrømme at eneste jeg syntes var bra med den konserten var oppvarmingsbandet… nei, ikke musikken, men hu ene danseren var driiiitfin .
Etter konserten ble jeg bare uendelig kald, men tror dere jeg fant jakka mi? Neida. For den hadde søstra mi dytta så langt inn under setene som det bare var mulig, så den fant jeg ikke før langt ut på natta. Men, det var jo deilig og mykt å ligge på madrassen baki bilen med alle putene over meg, og bare lengtet etter at klokka skulle bli halv tre, slik at vi kunne bli jaget ut derfra og komme oss hjem. Neida, for da skulle vi på Statoil og spise pølse, eller Tacowrap som de kalte dyret, og videre til Svelvik for å vekke lærere. Akselerasjonen på bilen var ikke tipp topp, for bilen hoppet fram og tilbake som ei gal ku da jeg gasset for mye… vil tro bensinpumpa ikke fikk førsteprioritet på batteriet, hehe. Tror nok at Kraften fikk seg en god latter da motoren vår ble kvalt i oppkjørselen hans og vi måtte dytte i gang bilen, haha. Jaja, det er jo bare noe av sjarmen med russebil da, at ikke alt skal funke. Men det hadde jo også vært litt hyggelig om noe som helst hadde funket. Ja, greit, bilen gikk jo bortover da, men det var stort sett det eneste også, hehe. Komisk da jeg skulle skru av frontlyset på bilen og satte den til å bruke parklys. Vi fikk faktisk bilhornet til å funke, og bilen hoppa ikke lenger når jeg var litt hissig på gasspedalen.
Vi tenkte vi skulle dra innom Morten for å se om han var våken, eller eventuelt vekke han. Det fungerte absolutt ikke i det hele tatt, for han lå bare og grynta på sofaen, og Gjermund satt og sov på stolen sin. Jeg snakket med foreldrene til Morten senere på morgenen, og de trodde det bare var noen andre lenger bort i gata som hadde fått gjennomgå, hehe. Jeg må bare nevne at det å blåse i fløyte inni bilen plager ingen andre enn oss som sitter inni bilen, bare så det er sagt, hehe!
Etter en tur hjemom for å vekke pappa, han måtte finne fram bilbatterilader til oss, hehe, så dro vi ut til skolen igjen, hvor russen skulle spise frokost. Jeg dro etterhvert hjem, etter å ha vært en tur innom Steffen og sett på den søte og fine Apple-skjermen hans. Hjemme holdt jeg på å sovne da jeg satte meg ned foran PCen, da jeg satt på dass, da jeg stod i dusjen og egentlig hele tida da jeg stod mer enn ti sekunder i ro. Så var det på med dress, slips og pensko og ut til Sande igjen for å se på toget. Planene om å spise kebab foran toget gikk rett i dass, for Morten hadde ikke klart å stå opp, så det får heller bli til neste år da. Vi var heller ikke helt sikre på om kebab-sjappa hadde åpent, men det hadde de faktisk, hehe, så nå vet vi det… Da jeg møtte russejentene igjen hadde jeg en følelse av at det var utrolig lenge siden jeg hadde sett dem, selv om det bare hadde gått tre-fire timer. De må ha hjernevasket meg, for jeg hadde mistet all sans for tid og sted akkurat da.
Da jeg kom hjem gikk jeg rett og la meg klokka ett. Noe stort mer enn en halvtime fikk jeg ikke sove, for pappa ringte meg et par ganger, jeg rakk ikke å ta den, men fikk på meg noe klær og gikk opp til besteforeldra mine og spiste pølse, is og kake. Det var godt, men jeg var helt zombiefisert der jeg satt og konsentrerte meg om maten. En halvtime senere la jeg meg igjen for å sove til neste morgen. Planen gikk rett i vask da jeg våkna kvart på elleve på kvelden, og sitter våken enda. Nå har jeg sett episode 22 av 24. Det er så uendelig spennende nå.
Nå har jeg jaggu skrevet nok, mer enn nok, hehe. Egentlig litt glad for at russetida er over, men jo, det var jo hyggelig å være med dem. Men, nå skal jeg forsøke å legge meg igjen, god natt.