Nå har jeg endelig kommet meg over hvor uendelig bra “Star Wars Episode 3 – Sithene Tar Hevn” var. Det var en deilig følelse å sitte bakerst og innerst i hjørnet i kinosalen, som er tradisjon første gang vi ser en Star Wars film på kino, og bare få den manglende delen av en genial historie overført til hjernen min.
Jeg må allikevel si at jeg følte meg litt tom akkurat da filmen sluttet. Den var så veldig trist. Anakin vender til den mørke siden og forråder Jedi-rådet, og på veldig kort tid har han og keiseren tatt fullstendig kontroll over hele det politiske systemet og omgjort det til et digert imperie.
En annen ting jeg var litte granne, bitte litt bare, var hvor mye de la vekt på tvillingene som Padmé fødte mot slutten av filmen. Det ble forklart så veldig detaljert hva som skjedde med barna, at det ødelegger mye for historien av de eldre Star Wars filmene, episode 4, 5 og 6, dersom man ser episode 3 først. Jeg vil derfor råde alle som har planer om å se noen av de tre nye episodene, spesielt episode 3, å se de tre eldste først.
Jeg mener den første Star Wars filmen som ble laget var den beste, på grunn av en veldig god, gjennomtenkt, og ikke minst fullstendig historie. Allikevel er episode 3, Sithene Tar Hevn, den filmen vi har lengtet lengst etter, filmen som forklarer hvordan den lille og harmløse gutten Anakin blir omvendt av keiseren til den onde Darth Vader. Jeg var spesielt nyskjerrig i hvordan kansleren Palpatine skulle klare gjennombruddet til å bli enehersker og hvordan han skulle gjøre det kjent hvem han faktisk var.
Jeg har kun sett “Sithene Tar Hevn” én gang til nå, men har planer om minst én gang til, og kanskje enda en gang etter det. Må jo nesten se den tre ganger på kino, hehe. Til sommeren blir det trolig Star Wars maraton, kanskje på hytta mi. Det tror jeg kan bli bra. Det blir vel omtrent 14 timer med film, samt litt tid til noen pauser, hehe. Vi får se hvem som orker å holde ut lengst. Blir vel sikkert meg eller Eirik det, hehe.
“I will never turn to the dark side.”