Oppgradering av firmware

Etter å ha testa den litt, og sett at det fremdeles er liv i den, så oppgraderte jeg firmware.
Siden jeg kun har PC-er som kjører Linux, så måtte jeg ty til kreative løsninger.
Først koblet jeg GPS’n til PC-en med USB-kabel og tok backup ved å kopiere ut alle filene fra minneområdet – en tidkrevende prosess, siden USB-tilkoblingen er sinnsykt treg.

Så lasta jeg ned nyeste firmware, nuvi 660 software version 4.90 fra Garmin.com, og pakket ut EXE-fila, en selv-utpakkende fil, med kommandolinjeverktøyet “unzip”.
En del filer ble pakket ut, men den viktige fila er nuvi/Garmin/GUPDATE.GCD.
Denne fila kopierte jeg til til GPS’n sitt minneområde, under katalogen Garmin.
Huske å sync, og vent litt ekstra, og sync noen ganger til, før du unmounter USB-området.
Så restarta jeg GPS’n og den oppdaterte seg selv.
Jeg fulgte beskrivelsene fra flere websiter, men en ganske OK forklaring finnes på Ubuntu Forums: HOW TO: Update NUVI firmware with Ubuntu.

OpenStreetMap-kart

Deretter gikk jeg til OpenStreetMap sin Garmin-side, valgte karttype Generic Routable (new style), Norway and clicked Download map now!, som sendte meg til en ny side, hvor jeg kunne laste ned fila osm_generic_new_gmapsupp.zip.
Denne fila pakket jeg ut og kopierte fila gmapsupp.img til Garmin-enhetens minne under katalogen Garmin med filnavn gmapprom.img.
Etter mye venting og litt syncing og mer venting og syncing (for å være sikker på at alt er skrevet korrekt), unmounting og rebooting av GPS’n, så fikk jeg nye kart.

Fotoboksvarsler

Garmin’n har ikke hatt fotoboksvarsling tidligere, men jeg syntes det hørtes nyttig ut, og ville prøve å legge det inn.
Jeg fant en GPI-fil (POIs for Garmin-enheter) på Odins side – Fotobokser som inneholder både norske og svenske fotobokser.
Jeg lasta ned fila ATK_NO_SE_22x22pix_050315.gpi som jeg kopierte til Garmin-enhetens minneområde under Garmin/poi (tror jeg det var).
For tiden blir lista over fotobokser jevnlig oppdatert, og det har allerede kommet en nyere, oppdatert versjon av fila siden jeg gjorde dette.

Fram til nå har jeg sett på Dreambox som det frie alternativet til lock-ins fra for eksempel Canal Digital og Viasat. Jeg har prøvd å lengre tid å få Dreamboxen min til å fungere med Canal Digital-kortet, men ga til slutt opp på grunn av for liten tid til lek og moro. Etter å ha lest artikkelen på ITpro har jeg fått en helt annen oppfatning av Dream Multimedia og Dreambox. Konkurranse presser som kjent prisene ned og kvaliteten opp, men Dream Multimedia tåler ikke konkurranse. De er ikke lenger det frie alternativet. De er som alle andre. Og det faktum at Dreambox kjører Linux gjør meg kvalm.

Jeg mener at artikkelen til ITpro er svært preget av subjektive meninger og veldig usakelig. Det trekkes fram sammenlikninger mot spritsmugling av metanol, noe som er svært drøye påstander og ikke sammenlignbart på en mils avstand. Selv tenker jeg på den gangen Apple tok knekken på alle Mac-klonene da de stoppet opp lisensiering av sitt operativsystem og gjorde at det kjørte kun på deres egen maskinvare. Det er ikke bra at én leverandør står for både maskinvare og programvare. De gjør alt i deres makt for å drepe enhver konkurranse, og dette går utover kundene.

ITpro oppfordrer til at kunder skal melde inn til dem dersom de kommer over disse kopiene. Har ITpro interesser i Dream Multimedia? Artikkelen bærer mer preg av et blogginnlegg enn en nyhetsartikkel, og hører ikke hjemme i en seriøs nettavis som ITpro utgir seg for å være.

Denne gangen benytter jeg en stasjonær PC med Athlon 1800+ CPU, 1.5 GB minne og 10k rpm SCSI-disk som mottak for overføringene fra nettverksdisken. Nettverksdisken er koblet til arbeidsstasjonen over Samba. Mellom arbeidsstasjonen og nettverksdisken er det to svitsjer som begge støtter 100 Mbits per sekund. Ingen av svitsjene er spesielt belastet med datatrafikk til vanlig og jeg er eneste bruker på nettverket under testingen.

Hastighetsmåling

Jeg gjorde en enkel måling med å overføre 7.1 GB data, én fil på 5 GB og resten av filene på omtrent 700 MB, fra nettverksdisken til arbeidsstasjonen med rsync over en Samba-deling. Målingen ble utført med iptraf som viste at overføringshastigheten lå på mellom 30 og 40 Mbits per sekund ved lesing fra nettverksdisken. Munin-grafen bekrefter dette da nettverkstrafikken ligger på gjennomsnitt 35 Mbit per sekund under testingen. Forrige måling viste at skriving til nettverksdisken lå på 20 Mbits per sekund. Det er som forventet at lesehastigheten er høyere enn skrivehastigheten, men jeg synes allikevel dette er litt for lavt. Forventningene mine var minst dobbel hastighet av hva jeg faktisk har fått under testingen.

Under overføring med rsync gikk lasten på arbeidsstasjonen noen ganger over 3, som betyr at arbeidsoppgaver køes opp i systemet. Dette kan igjen gjøre at overføringen går saktere. Jeg vet ikke hva som er flaskehalsen, da prosessoren har ledig kapasitet og det burde være nok minne. Kanskje kan det være antallet kontekstsvitsjer, som ligger på over 8000 per sekund, som skaper flaskehalsen.

En ny test utført over FTP med programmet ncftp viste at overføringshastigheten lå på omtrent 10.5 MBytes per sekund (85 Mbits per sekund) ved overføring av en fil på 5 GB. Det betyr at det ikke er harddiskene som er skyld i den lave hastigheten over Samba-delingen. Dette er nær maksimalt av hva nettverket mitt kan håndtere, og dette er akseptabel hastighet for meg, men jeg vil gjerne ha denne hastigheten med overføring over Samba. Det er også interessant å se hvor høy hastighet som er mulig å få dersom jeg benytter kun gigabits-nettverksutstyr.

Ny versjon

Det er kommet en ny versjon av firmware til DNS-323, versjon 1.04. Samba er oppgradert fra versjon 2 til 3, og dette gir blant annet støtte for Unicode-tegn i filnavn. Øystein Sunde trenger ikke lenger å hete “?ystein Sunde” . Nå skal den nye firmwaren testes for å se om den nye versjonen gir økt ytelse på Samba-delingen.

Oppgradering av firmware gikk nokså smertefritt. Etter en mindre endring av navnet på den delte stasjonen i Samba så fikk jeg koblet meg opp mot nettverksdisken igjen. Norske tegn i Unicode ble behandlet korrekt, som lovet. Hastigheten på overføring med Samba ble derimot ikke forbedret. Jeg testet også med kommandoen “cp” for rein filkopiering, som ga en økning på ca 5 Mbits per sekund i forhold til rsync, men det er ingenting å rope et stort hurra for.

Kanskje kan jeg oppnå høyere ytelse dersom jeg får endret på konfigurasjonen til Samba og andre nettverksinnstillinger for å øke størrelse på nettverkspakker og buffere. Web-grensesnittet har begrenset med konfigurasjonsmuligheter, og derfor må jeg installere et firmware som har telnet for å kunne få full kontroll via terminalen. Det får bli til en annen gang.

Jeg har nylig kjøpt meg en Linksys WRT54GL v1.1 trådløs ruter som skal plasseres i nabohuset til foreldrene mine. Der bor bestemor, og min søster har flyttet inn der og ville gjerne ha Internett.

Jeg har trukket CAT-6 Ethernett-kabel mellom husene for å kunne gi et stabilt nettverk opp til nabohuset. Dette medfører fare for jordingsfeil som kan svi av diverse datautstyr dersom ting går skikkelig galt. Derfor har jeg også kjøpt en APC UPS med overspenningsvern for både strøm og nettverk. Jeg så muligheten for å også sette opp trådløst nettverk der, som kan være kjekt når vi er på besøk hos bestemor, for eksempel i jula. Ja, jeg er Internett-avhengig.

Noe av det første jeg gjorde med ruteren var å slenge inn OpenWRT WhiteRussian, som en et alternativt firmware til Linksys sine egne. Jeg syntes denne firmwaren var noe mangelfull og lurte veldig på om jeg skulle gå tilbake til Linksys sin. Jeg oppdaget DD-WRT som er basert på kjernen til OpenWRT. Denne har støtte for det meste jeg kunne tenke meg, så valget falt på denne, versjon 23 SP2.

Jeg ønsket et oppsett hvor ruteren skulle kunne sende IP-pakker fritt frem og tilbake mellom grensesnittene på ruteren, og ikke bare være en NAT-enhet. Jeg er ikke hjemme hos foreldrene mine så ofte, da jeg bor i Drammen, så jeg må ha mulighet for å fjernstyre disse maskinene dersom det skulle være nødvendig. Jeg endret DHCP-tjenesten på ruteren til å videresende DHCP-forespørsler til FreeBSD-ruteren som står i huset til foreldrene mine. FreeBSD-ruteren kjører en DHCP-tjeneste slik at jeg får et sentralt styringspunkt for IP-håndtering. Jeg har satt av et nytt 24-subnett i DHCP-serveren min, tildelt den nye ruteren i nabohuset.

DD-WRT har som standard en aktiv SPI-brannmur som filtrerer alle pakker fra WAN-nettverket som forsøker å få tilgang til maskiner på baksiden av ruteren. Denne brannmuren måtte jeg skru av for at svar på DHCP-forespørslene skulle komme tilbake til klientene. På min hoved-ruter i huset til foreldrene mine har jeg satt opp en statisk rute til det nye 24-subnettet som rutes til WAN-grensesnittet på Linksys-ruteren.

Det er viktig at Linksys-ruteren har en fast IP-adresse på det opprinnelige subnettet, for at den statiske rutingen skal være stabil over tid. Dette gjorde jeg ved å konfigurere DHCP-serveren til å gi Linksys-ruteren en statisk IP-adresse.