Jeg gikk etter hvert lei av å måtte snike meg rundt alt skrotet, så jeg satte meg ned for å se hva som kunne kastes.

Jeg fant en huskelapp fra mine første dager som datanerd, med kommandoer for å flytte, kopiere og slette filer fra DOS kommandolinja, samt andre kjekke ting som å endre kommandoprompten – søppel.

Videre fant jeg en stor samling batterier hvor syra var godt på vei ut på mange av dem. Uansett så lite nyttig det er å vite, så var det litt interessant å se at det kun var Duracell-batteriene som syra hadde gått på – søppel.

Fant også noen Lego-deler, mye av det var knekte deler, ikke så rart jeg hadde stasja det i skuffen i første omgang – søppel.

Da jeg var liten brukte jeg og en kamerat mye tid på å flettet jeg sammen hyssinger og rulle det sammen til en ball. Om ballen på bildet er eneste jeg lagde er usikkert, men jeg har en anelse om at jeg ikke brukte så mye tid på dette allikevel – søppel.

Mange minner. Det ble en bærepose full med søppel denne gang.

Nå, for ca 15 minutter siden (altså kl 23:13), fikk jeg endelig kommet meg på Internett igjen. Dette har vært en direkte sørgedag for meg. Jeg som pleier å få tendenser til galskap av å være uten Internett i 5 minutter hadde zombie-tendenser i dag. Jeg gikk bare rundt og røra, gikk til og med ganske så frivillig på tur med bikkja, ikke bare én gang, men to ganger. Bade har jeg også gjort, var faktisk ganske deilig.

Jeg har også fått tid til å programmere litt mer, veldig stolt av meg nå, hehe. Men, det var ikke så veldig lenge jeg klarte å programmere fornuftig. Savnet etter å komme på Internett gjorde at jeg ble midlertidig gal og jeg satte meg på verandaen og leste litt… i PC World selvsagt, hehe.

Forøvrig har jeg spist honneycorn, tre skiver loff med roastbiff, drikki 2 bokser med cola i dag og spist Big One. Nei, jeg har enda ikke kommet meg helt etter at jeg fikk tilbake Internett-linja mi…

Jeg så vel kanskje litt sånn ut?