AC/DC rocker i Oslo på Valle Hovin

Egentlig hadde jeg ikke planer om å dra på konserten, og det er vel også normalt når man ikke har billett, men fetteren min ringte meg og sa det ble solgt mange billetter på utsiden. Da slang jeg meg i dusjen, kasta meg på toget innover og kjøpte en overpriset billett og kom meg på plass ca 10 meter fra scenen. Vel verdt det.

Bo Kaspers Orkester i Sandefjord

Mange besøkende på Hagan Bluesfestival 2009

Billy Gibson skaper god musikk på Hagan Bluesfestival 2009

Jeg har begynt å få sans for blues nå. Jeg pleier å si at det er rock man kan danse til, selv om jeg gjerne danser til en god rockelåt også. Alt for å svinge rundt på damene

Tirsdag forrige uke, den 9. juni, dro vi til Bergen for å få med oss The Boss, Bruce Springsteen. Det var langt å reise, noe dyrt, men en bedre konsertopplevelse får man sjelden. Som oppladning til konserten spiste vi en god middag og koste oss før vi spaserte bort til Koengen. Bruce med The E Street Band ga oss det vi ønsket, av både ønskelåter, bra låtutvalg, bra musikk og god underholdning. *nynne på The River*

Ut over Bergen sentrum

Fredag 5. juni fikk jeg billetter til Dum Dum Boys på Union Scene. Etter et hyggelig vorspiel hos meg gikk vi bort og fikk med oss god musikk og livlige folk.

Nå sitter jeg på hytta og lader opp til St. Hansfeiring, med et glass hvitvin og laptop. Det blir en god fest i dag og.

Jeg syntes det var svært morsomt da jeg la merke til en reklameplakat på T-banen i dag for Djuice. Telenor har jaggu bomma litt da de har reklamert hardt for at Amy kommer til Øyafestivalen og at du kan laste ned musikk fra Amy til mobiltelefonen din og høre det hvor du vil, som for eksempel på en “bar i Svelvik” eller på et “gatekjøkken langs E18″. Personlig lurer jeg mest på om dette gatekjøkkenet skal forestille Sande. Det ville i hvert fall ikke vært første gang noen tror det… *sarkastisk*

Det er to websider om Live Earth på Internett, hvorav den andre er tilgjengelig fra MSN. Begge disse sidene inneholder reklame om produkter de snakker pent om gjentatte ganger på TV-sendingene. Jeg personlig synes det er svært upassende for et slikt arrangement. Det er også noe ironisk at Microsoft som partner til dette arrangementet blir beskyldt for sine overdrevne innpakninger av Windows Vista og dette produktets høye systemkrav som vil resultere i at mange datamaskiner kastes.

Al Gore benytter denne dagen for å reklamere for sin egen person. Det er innslag mellom konsertene som bringer budskapet om å “høre på Al Gore” og “Al Gore har rett”. Navnet på arrangementet er også misvisende. Navnet et svært lik Live Aid og Live 8, konsertene Bob Geldof stod bak for å opplyse om sultproblemene i Afrika.

Live Earth skal opplyse folk om hvilke problemer verden står ovenfor når det gjelder global oppvarming, forurensning og energimisbruk, men ikke alle er like enige. Pet Shop Boys, The Who og Muse er blant de som har uttrykt sin misnøye, og Bob Geldof mener at folk flest allerede kjenner til problemet med global oppvarming.

Al Gore har ikke klart å påvirke meg når det gjelder global oppvarming, forurensning og energisparing. Jeg kommer til å fortsette som jeg har gjort til nå, og jeg er faktisk ganske påpasselig med dette, noe som støtter opp under påstanden til Bob Geldof. Det jeg heller tenker på er hvor mye energi og forurensning dette arrangementet bruker, og ikke minst hva artistenes privatfly og fete biler har sluppet ut av forurensende gasser for å komme seg til og fra konsertene.

Jeg vet hvorfor jeg ser på Live Earth. Jeg følger med på Live Earth kun for musikken. Jeg venter bare på Duran Duran, Roger Waters og Bon Jovi. Så hva er egentlig Live Earth? Kanskje det bare er en ufattelig stor konsert…

Oppdatering 08.07.2007
Jeg har veldig lite eller ingenting godt å si om Live Earth… det var ikke så mange artister og band som fristet, og det som jeg så mest fram til fikk jeg aldri se. Om det ble sendt den halvtimen midt på dagen som jeg ikke så vet jeg ikke. Jeg bare sier at det var ganske irriterende å sitte hele dagen og fram til kl 4 på natta for å vente på Roger Waters og Bon Jovi som aldri dukket opp på skjermen. Og hva var det som avslutta det hele? Kelly Clarkson! Jeg sier ikke mer. *skuffet*

Jeg hadde gledet meg lenge til denne konserten og det levde opp til forventningene. Roger Waters startet konserten med In The Flesh, fulgt av Mother, Perfect Sense og mange andre gode og gamle Pink Floyd-sanger. Han gjennomførte også en nyere sang som jeg ikke hadde hørt før, Leaving Beirut, med en animert fortelling på storskjermen.

Det var en kort pause med litt kjøp av øl og småprat. Deretter fulgte The Dark Side Of The Moon. Lyden var noe anonym i begynnelsen av konserten, men det ble glemt da de guffet opp lyden etter pausen. Det var utrolig morsomt og det levde opp til alle forventningene. Burde vel egentlig skaffet meg en billett til en eller flere av de andre konsertene på tour’en.

Før konserten spiste vi på den asiatiske sushi- og gourmetrestauranten Nodee, og det må nevnes at jeg faktisk spiste litt sushi og scampi..! Helt utrolig, men sant. Jeg er litt usikker på hva som er galt med meg… først fisk på jubileumsfesten med jobben, og så dette. Merkelig at verden fortsatt står.

Tilbake til konserten. Vi stod godt plasserte, kun ti meter fra scenen, omtrent midt i lydbildet. Pent vær var det og passe varmt. Det kunne vel egentlig ikke blitt stort bedre enn dette.

Roger Waters skal også til blant annet Stavanger, Hyde Park og Roskilde, så dere som har billetter dit, gå og se på, verdt alle penga

Showet startet med et brak med Vertigo, etterfulgt av Elevation og A Beautiful Day. Halvveis i konserten hadde de en time hvor de fremmet kampen mot fattigdom, noe som U2 har fokusert mye på opp gjennom tidene.

Jeg hadde perioder hvor jeg var helt borte, bare stod der og måpte og stirret mot scenen og skjermene og følte musikken. Helt sykt. Har jeg nevnt hvor rå Bono er? Vel, det er han, hehe. Det må liksom bare oppleves for å forstå det. U2 spiller i Gøteborg på fredag, skal vi dra? Hehe, vel, billettene har nok vært utsolgt ganske lenge nå, men jeg skulle gjerne sett konserten en gang til, gjerne nærmere scenen, eller oppe på tribunen på siden. Det måtte vært helt rått… eller råere, for det jeg var på var helt rått

Thank you to U2

Etter vorspiel dro vi mot Drammen, gjennom Sande, og begynte å få problemer med batteriet på bilen. Ikke første gangen det skjedde med den bilen riktignok. Det resulterte i først død russetut, så død cdspiller, og videre dødt bilhorn og død bensinpumpe, hehe, men bilen gikk framover, det skal den jaggu meg ha … etter å ha dyttet den i gang da, hehe. Vi ankom Fjordparken i Drammen omtrent 23:30, hvor det var full Gestapo-gjennomsøking av bilen før den ble sluppet inn på området. Jeg kom gratis inn da, som edru-ikkeruss-sjåfør, hehe, skulle bare mangle egentlig…

Høydepunktet for russen var konserten med Milk Inc. Jaja, vel vel, så jeg stod jo der inneklemt blant mange fulle russ som kasta øl og blåste med fløytene sine da og holdt på å miste både tålmodighet og hørsel. Jeg må innrømme at eneste jeg syntes var bra med den konserten var oppvarmingsbandet… nei, ikke musikken, men hu ene danseren var driiiitfin .

Etter konserten ble jeg bare uendelig kald, men tror dere jeg fant jakka mi? Neida. For den hadde søstra mi dytta så langt inn under setene som det bare var mulig, så den fant jeg ikke før langt ut på natta. Men, det var jo deilig og mykt å ligge på madrassen baki bilen med alle putene over meg, og bare lengtet etter at klokka skulle bli halv tre, slik at vi kunne bli jaget ut derfra og komme oss hjem. Neida, for da skulle vi på Statoil og spise pølse, eller Tacowrap som de kalte dyret, og videre til Svelvik for å vekke lærere. Akselerasjonen på bilen var ikke tipp topp, for bilen hoppet fram og tilbake som ei gal ku da jeg gasset for mye… vil tro bensinpumpa ikke fikk førsteprioritet på batteriet, hehe. Tror nok at Kraften fikk seg en god latter da motoren vår ble kvalt i oppkjørselen hans og vi måtte dytte i gang bilen, haha. Jaja, det er jo bare noe av sjarmen med russebil da, at ikke alt skal funke. Men det hadde jo også vært litt hyggelig om noe som helst hadde funket. Ja, greit, bilen gikk jo bortover da, men det var stort sett det eneste også, hehe. Komisk da jeg skulle skru av frontlyset på bilen og satte den til å bruke parklys. Vi fikk faktisk bilhornet til å funke, og bilen hoppa ikke lenger når jeg var litt hissig på gasspedalen.

Vi tenkte vi skulle dra innom Morten for å se om han var våken, eller eventuelt vekke han. Det fungerte absolutt ikke i det hele tatt, for han lå bare og grynta på sofaen, og Gjermund satt og sov på stolen sin. Jeg snakket med foreldrene til Morten senere på morgenen, og de trodde det bare var noen andre lenger bort i gata som hadde fått gjennomgå, hehe. Jeg må bare nevne at det å blåse i fløyte inni bilen plager ingen andre enn oss som sitter inni bilen, bare så det er sagt, hehe!

Etter en tur hjemom for å vekke pappa, han måtte finne fram bilbatterilader til oss, hehe, så dro vi ut til skolen igjen, hvor russen skulle spise frokost. Jeg dro etterhvert hjem, etter å ha vært en tur innom Steffen og sett på den søte og fine Apple-skjermen hans. Hjemme holdt jeg på å sovne da jeg satte meg ned foran PCen, da jeg satt på dass, da jeg stod i dusjen og egentlig hele tida da jeg stod mer enn ti sekunder i ro. Så var det på med dress, slips og pensko og ut til Sande igjen for å se på toget. Planene om å spise kebab foran toget gikk rett i dass, for Morten hadde ikke klart å stå opp, så det får heller bli til neste år da. Vi var heller ikke helt sikre på om kebab-sjappa hadde åpent, men det hadde de faktisk, hehe, så nå vet vi det… Da jeg møtte russejentene igjen hadde jeg en følelse av at det var utrolig lenge siden jeg hadde sett dem, selv om det bare hadde gått tre-fire timer. De må ha hjernevasket meg, for jeg hadde mistet all sans for tid og sted akkurat da.

Da jeg kom hjem gikk jeg rett og la meg klokka ett. Noe stort mer enn en halvtime fikk jeg ikke sove, for pappa ringte meg et par ganger, jeg rakk ikke å ta den, men fikk på meg noe klær og gikk opp til besteforeldra mine og spiste pølse, is og kake. Det var godt, men jeg var helt zombiefisert der jeg satt og konsentrerte meg om maten. En halvtime senere la jeg meg igjen for å sove til neste morgen. Planen gikk rett i vask da jeg våkna kvart på elleve på kvelden, og sitter våken enda. Nå har jeg sett episode 22 av 24. Det er så uendelig spennende nå.

Nå har jeg jaggu skrevet nok, mer enn nok, hehe. Egentlig litt glad for at russetida er over, men jo, det var jo hyggelig å være med dem. Men, nå skal jeg forsøke å legge meg igjen, god natt.