Jeg installerte ffp, en samling av applikasjoner og konfigurasjoner, som startes opp med fun_plug-funksjonaliteten i DNS-323.

NFS-server
Denne tilbyr en NFS-server i “user space”, som betyr at man ikke må installere nye moduler til kjernen. Denne er trolig rask nok for min del. Og det var den. Jeg makser ut mitt 100 Mbit/s nettverk. Kopiering med rsync fra min filserver til DNS-323 viser hastigheter på 8-11 MB/s. Helt akseptabelt.

Enda raskere?
Variasjonen i hastighet kan ha med at filserveren min begynner å bli av den gamle garden, med dual Pentium 3 500 MHz prosessorer. Hadde vært artig å teste hvor god ytelse jeg kan få over et gigabit LAN med en kraftigere server. Det får bli en TODO til neste gang.

Denne gangen benytter jeg en stasjonær PC med Athlon 1800+ CPU, 1.5 GB minne og 10k rpm SCSI-disk som mottak for overføringene fra nettverksdisken. Nettverksdisken er koblet til arbeidsstasjonen over Samba. Mellom arbeidsstasjonen og nettverksdisken er det to svitsjer som begge støtter 100 Mbits per sekund. Ingen av svitsjene er spesielt belastet med datatrafikk til vanlig og jeg er eneste bruker på nettverket under testingen.

Hastighetsmåling

Jeg gjorde en enkel måling med å overføre 7.1 GB data, én fil på 5 GB og resten av filene på omtrent 700 MB, fra nettverksdisken til arbeidsstasjonen med rsync over en Samba-deling. Målingen ble utført med iptraf som viste at overføringshastigheten lå på mellom 30 og 40 Mbits per sekund ved lesing fra nettverksdisken. Munin-grafen bekrefter dette da nettverkstrafikken ligger på gjennomsnitt 35 Mbit per sekund under testingen. Forrige måling viste at skriving til nettverksdisken lå på 20 Mbits per sekund. Det er som forventet at lesehastigheten er høyere enn skrivehastigheten, men jeg synes allikevel dette er litt for lavt. Forventningene mine var minst dobbel hastighet av hva jeg faktisk har fått under testingen.

Under overføring med rsync gikk lasten på arbeidsstasjonen noen ganger over 3, som betyr at arbeidsoppgaver køes opp i systemet. Dette kan igjen gjøre at overføringen går saktere. Jeg vet ikke hva som er flaskehalsen, da prosessoren har ledig kapasitet og det burde være nok minne. Kanskje kan det være antallet kontekstsvitsjer, som ligger på over 8000 per sekund, som skaper flaskehalsen.

En ny test utført over FTP med programmet ncftp viste at overføringshastigheten lå på omtrent 10.5 MBytes per sekund (85 Mbits per sekund) ved overføring av en fil på 5 GB. Det betyr at det ikke er harddiskene som er skyld i den lave hastigheten over Samba-delingen. Dette er nær maksimalt av hva nettverket mitt kan håndtere, og dette er akseptabel hastighet for meg, men jeg vil gjerne ha denne hastigheten med overføring over Samba. Det er også interessant å se hvor høy hastighet som er mulig å få dersom jeg benytter kun gigabits-nettverksutstyr.

Ny versjon

Det er kommet en ny versjon av firmware til DNS-323, versjon 1.04. Samba er oppgradert fra versjon 2 til 3, og dette gir blant annet støtte for Unicode-tegn i filnavn. Øystein Sunde trenger ikke lenger å hete “?ystein Sunde” . Nå skal den nye firmwaren testes for å se om den nye versjonen gir økt ytelse på Samba-delingen.

Oppgradering av firmware gikk nokså smertefritt. Etter en mindre endring av navnet på den delte stasjonen i Samba så fikk jeg koblet meg opp mot nettverksdisken igjen. Norske tegn i Unicode ble behandlet korrekt, som lovet. Hastigheten på overføring med Samba ble derimot ikke forbedret. Jeg testet også med kommandoen “cp” for rein filkopiering, som ga en økning på ca 5 Mbits per sekund i forhold til rsync, men det er ingenting å rope et stort hurra for.

Kanskje kan jeg oppnå høyere ytelse dersom jeg får endret på konfigurasjonen til Samba og andre nettverksinnstillinger for å øke størrelse på nettverkspakker og buffere. Web-grensesnittet har begrenset med konfigurasjonsmuligheter, og derfor må jeg installere et firmware som har telnet for å kunne få full kontroll via terminalen. Det får bli til en annen gang.

Jeg gikk derfor til anskaffelse av en nettverksdisk, også kalt NAS, for å lagre musikken på for at jeg enkelt skal kunne ta med musikken dit jeg vil uten å måtte ta med den store serveren min, som blant annet også fungerer som web- og mailserver. D-Link NAS-323 virket som et godt valg, både billig, har gigabit nettverkskort og har mulighet for å holde to harddisker. Jeg valgte en løsning med to ganger 500 GB harddisker for å få en TB med lagringsplass, som kommer til nytte når man har mye musikk og ønsker et sentralt område for deling av filer.

Jeg satte i diskene, noe som var gjort på under ett minutt, startet den opp, gikk til webgrensesnittet og satte opp diskene i RAID-0 for “økt ytelse” og for å utnytte kapasiteten fra diskene mest mulig. Harddisker ryker når man minst ønsker det, men jeg satser på å synkronisere musikkfilene mellom filserveren min og DNS-323 såpass ofte at det ikke er verdens undergang dersom en av harddiskene skulle ryke.

Ytelsen på diskene var lavere enn forventet med omtrentlig 24 Mbit per sekund. Dette var ikke under optimale nettverksforhold, da jeg har en router som ruter trafikken mellom subnettene. Jeg har betraktelig raskere hastighet på overføring mellom laptopen og filserveren, så det var noe skuffende filserveren ikke klarte å overføre filene raskere til nettverksdisken enn dette her. Laptopen står på samme subnett som nettverksdisken.

Figuren til venstre viser overføring fra laptopen i mellomrommet fra kl 20 til 21 og til nettverksdisken i mellomrommet fra kl 22 til 24. Sammenlikningen blir ikke helt korrekt, da ytelsestesten mot nettverksdisken ble utført over Samba, mens overføringen fra laptopen ble utført over NFS. Jeg skal undersøke hastigheten på lesing fra nettverksdisken når overføringen som nå pågår er ferdig, og da skal jeg teste overføring både over Samba og FTP.

Nettverksdisken støtter FTP og Samba for overføring av filer, i tillegg til å være uPNP AV-tjener og iTunes-tjener. I bunnen ligger GPL/Linux og kildekoden er tilgjengelig fra D-Link sine nettsider. Den har også innebygget printer server for tilkobling til printere med USB-grensesnitt.

Det finnes en uoffesiell nettside for DNS-323 med mye informasjon om maskinvaren og hvor det ligger tilpasset programvare og informasjon for å installere tilleggsprogrammer som NFS-tjener og rsync. Nettverksdisken har en 500 MHz ARM prosessor, 64 MB ram og kjører Linux 2.6.12.6.

Jeg har nylig kjøpt meg en Linksys WRT54GL v1.1 trådløs ruter som skal plasseres i nabohuset til foreldrene mine. Der bor bestemor, og min søster har flyttet inn der og ville gjerne ha Internett.

Jeg har trukket CAT-6 Ethernett-kabel mellom husene for å kunne gi et stabilt nettverk opp til nabohuset. Dette medfører fare for jordingsfeil som kan svi av diverse datautstyr dersom ting går skikkelig galt. Derfor har jeg også kjøpt en APC UPS med overspenningsvern for både strøm og nettverk. Jeg så muligheten for å også sette opp trådløst nettverk der, som kan være kjekt når vi er på besøk hos bestemor, for eksempel i jula. Ja, jeg er Internett-avhengig.

Noe av det første jeg gjorde med ruteren var å slenge inn OpenWRT WhiteRussian, som en et alternativt firmware til Linksys sine egne. Jeg syntes denne firmwaren var noe mangelfull og lurte veldig på om jeg skulle gå tilbake til Linksys sin. Jeg oppdaget DD-WRT som er basert på kjernen til OpenWRT. Denne har støtte for det meste jeg kunne tenke meg, så valget falt på denne, versjon 23 SP2.

Jeg ønsket et oppsett hvor ruteren skulle kunne sende IP-pakker fritt frem og tilbake mellom grensesnittene på ruteren, og ikke bare være en NAT-enhet. Jeg er ikke hjemme hos foreldrene mine så ofte, da jeg bor i Drammen, så jeg må ha mulighet for å fjernstyre disse maskinene dersom det skulle være nødvendig. Jeg endret DHCP-tjenesten på ruteren til å videresende DHCP-forespørsler til FreeBSD-ruteren som står i huset til foreldrene mine. FreeBSD-ruteren kjører en DHCP-tjeneste slik at jeg får et sentralt styringspunkt for IP-håndtering. Jeg har satt av et nytt 24-subnett i DHCP-serveren min, tildelt den nye ruteren i nabohuset.

DD-WRT har som standard en aktiv SPI-brannmur som filtrerer alle pakker fra WAN-nettverket som forsøker å få tilgang til maskiner på baksiden av ruteren. Denne brannmuren måtte jeg skru av for at svar på DHCP-forespørslene skulle komme tilbake til klientene. På min hoved-ruter i huset til foreldrene mine har jeg satt opp en statisk rute til det nye 24-subnettet som rutes til WAN-grensesnittet på Linksys-ruteren.

Det er viktig at Linksys-ruteren har en fast IP-adresse på det opprinnelige subnettet, for at den statiske rutingen skal være stabil over tid. Dette gjorde jeg ved å konfigurere DHCP-serveren til å gi Linksys-ruteren en statisk IP-adresse.