Jeg befant meg i et stadie mellom å være våken og i drømmeland. Jeg kan ikke helt fastslå hva drømmetemaet handlet om, men en del av det var som det så ofte er, om datamaskiner og problemløsning; ikke akkuret en “drømmedrøm”.

Jeg var gjentatte ganger oppe for å drikke vann og lufte meg litt, men hver gang jeg la meg ned i senga igjen ble alt så uvirkelig og kunstig. Det føltes litt ut som at tiden gikk saktere og kanskje litt tilbake. Alt jeg gjorde gikk så sakte og ble motarbeidet. Det føltes litt som at jeg ikke var der, og litt som om jeg fløt tidløst rundt i senga. Det føltes litt ut som at jeg var en datamaskin, en datamaskin som stadig forsøkte å bearbeide disse kompliserte oppgavene som hjernen min diktet opp. Det ble ikke stort bedre da jeg forsøkte å åpne en torrent-fil for nedlasting, fortsatt i halvvåken tilstand. Det gikk rett og slett ikke!

Jeg tenkte jeg skulle legge meg tidlig den kvelden, så jeg var vel i sengs litt over kl 22, men så peip den igjen litt før midnatt. Jeg skvatt som ei støgg katte og spratt opp av senga og tok et par runder rundt i stua. Sånn kan jeg jo ikke ha det. Selv om røykvarsleren primært er tilkoblet strømnettet og bruker batteriet kun ved strømbrudd, så jeg ikke helt bort i fra at det kunne være dårlig batteri. Dermed prøvde jeg febrilsk å finne ut hvordan man kunne ta denne røykvarsleren ned fra taket og etter en halvtimes tid fant jeg ut at jeg måtte stikke noe inn i et hull, presse hardt og skyve røykvarsleren til siden. Jeg fant et ubrukt batteri jeg hadde fått fra forsikringsselskapet for en lang tid tilbake og fikk satt alt sammen igjen og trodde jeg var kvitt det problemet.

Ting ordner seg som regel ikke av seg selv, og denne røykvarsleren har tydeligvis tatt steget videre og ikke lar seg ordne med hjelp. Et par dager senere, på tirsdag, peip den like jævlig igjen. Igjen skatt jeg like mye der jeg satt i godstolen og så film. Faren min trodde batteriet fra forsikringsselskapet kunne være dårlig, så da la jeg ut på tur til nærmeste butikk kl 21 om kvelden for å kjøpe nye batterier. Jeg byttet det om og så ferdig filmen og trodde det nå skulle være i orden.

Dagen etter fant vi ut at det fulgte med en måler på innpakningen til det nye batteriet, så vi testet både batteriet fra forsikringsselskapet og det batteriet som stod i røykvarsleren fra før, og begge målingene gikk til topps. Dermed var det kanskje ikke som noe sjokk at røykvarsleren begynte å ule igjen kl 4 om morgenen på torsdag.

Man skulle tro at røykvarslere holder kjeft når man tar ut batteriet, men ikke dette monsteret nei. Den har tydeligvis enda ett batteri som jeg ikke kunne se. Så da jeg tok ut batteriet og lot røykvarsleren ligge på bordet, skal du tro jeg skvatt da jeg pluttselig hørte et lite pip mens jeg gikk bort fra den. Denne saken vil rett og slett ikke dø med aktiv dødshjelp som består i å fjerne både hjertet og respiratoren. Nå ligger røykvarsleren tett pakket imellom et par laken og dynetrekk oppå et tykt teppe ute i stua for å dempe litt på den høye ulinga mens vi venter på elektrikeren.

Jeg har hver natt nå ligget og undret over når alarmen skulle gå neste gang, men forhåpentligvis får jeg litt ro i natt. Forsøk å ha en fortreffelig natt.