Ingen tur uten å flørte med damene, og når denne karen blir overstadig beruset så kommer Rambo-båndet på hodet, skjorta kneppes opp og humoren understøttes av en stor dose selvironi. Det strakk seg ikke så veldig langt, for servitrisa var gift og hadde to barn. Nesten, tenkte jeg… Jeg fikk dog lov til å posere på et bilde sammen med henne da

Stedet vi var på heter Tucepi, og ligger omtrent to timer med buss fra flyplassen i Split. På torsdag gjorde vi alle et besøk til nabobyen Makarska. Der var alt bare litt større, med et stort marked, mange restauranter, mange barer og noen utesteder. Jeg syntes ikke det var så koselig som i Tucepi, men det var greit å ta seg en tur. Der møtte vi en gjeng med norske jenter på restauranten som var på en rundtur i Europa. De pekte oss i retning av utelivet i Makarska, så vi la på vei.

Jentene møtte vi så igjen på utestedet Deep, hvor vi også møtte mange andre norske og svenske ungdommer på tur. Dette utestedet var egentlig ganske fasinerende. Det var en grotte som var omgjort til en bar og et dansegulv og hvor DJ-en kunne snurre platene sine. Utenfor var det stier i fjellet som førte til flere områder hvor man kunne sitte. Her var det stoler og bord, og bare litt lenger opp i bakken var det en liten bar med ei arbeidssom jente som stadig kom med nye drinker til oss.

Hjemme igjen
Det har gått noen dager siden jeg kom hjem og ting har roet seg litt ned… på en måte. Frastjålet mobiltelefon er ikke moro. Politianmeldelse, reiseforsikring og å finne en butikk som faktisk selger den telefonen jeg skal ha, det tar gjerne litt tid. Heldigvis ødela ikke dette ferien min så mye. Dette skjedde den siste kvelden, mens vi alle tok oss en liten blund før vi måtte opp for å rekke bussen til flyplassen. Det var litt skremmende, må innrømme det.

Jeg mistet alle bildene jeg hadde tatt, men heldigvis tar jeg bare dårlige og kjedelige bilder og videosnutter av firfisler, samt bilder av den svette overkroppen min mens jeg sitter på en stol med min Gin og Tonic… så det var kanskje ikke så stort tap.

I går dukket sola godt frem og i dag steg temperaturen til over svettepunktet. Vi har akkurat tatt slåtten hjemme på gården, et par måneder for seint. Dette var første perioden siden juni hvor det har vært lenge nok opphold til å kunne slå gresset.

I dag er det vindstille og ingen bølger å se på vannet. Jeg følge jeg bare måtte ta noen bilder på morgenen i dag for å dokumentere dette nydelige været. La oss håpe det fortsetter slik en god periode til.

Jeg holder fortsatt til på hytta, selv om det betyr litt ekstra kjøring for å komme til jobb. Det er noe med hytta som virker avslappende. Litt tradisjon kanskje…

Jeg laget meg taco til middag, satte på Roger Waters konsert-DVD på passende lydstyrke og koste meg ute. Selv om jeg ikke har sola med meg etter ca kl 12 på dagen så var det godt og varmt utendørs i kveld. Jeg ser for meg flere dager ute på verandaen og sikler på tankene om å sitte der ute med laptopen på fanget og en kald pils i hånda tidlig en sommermorgen.

For å fortsette båtturhistorien. Noen vi besøkte i Helgeroa fikk sitte på med oss ned til Langesund. Dette var en som onkelen min driver forretninger sammen med. Vi dro videre til Perleporten, noen øyer utenfor Risør. Der var vi et par netter, uten strøm og Internett… for å si det slik, jeg la meg halv tolv den første natta, fordi jeg ikke fant på noe å gjøre. Det sier litt om hvor mye jeg savna å bruke PC-en, men jeg tror det var smart av meg, for jeg sov til halv ett dagen etter. Den søvnen trengte jeg sikkert. Vi fikk besøk der på onsdagen av en annen som onkel også driver forretninger med, og hans familie. Vi dro sammen med dem ned til Kristiansand, hvor de bor.

På torsdag besøkte vi dem og spiste middag der. Noe som må nevnes var at forretten bestod av blåskjell, hjerteskjell, kamskjell og østers… jeg spiste alt det greiene der! Videre spiste jeg også laksetartar til forrett nummer to. *Litt stolt* Jeg ordna også litt med printeren og det trådløse nettverket til dem, men som alt annet som har med teknologi å gjøre, så sluttet det å fungere et par dager senere. Som en god teknikker jeg er, så klarte jeg å guide han over telefonen til å komme fram til en fungerende løsning.

På fredag dro jeg og barna, altså barna til onkel og tante og barna til de vi besøkte, til Dyreparken i Kristiansand. Jeg følte meg som en unge for en dag, hehe. Jeg var nok den som maste mest av oss “barna” mens vi var der. Jeg ville spesielt mye se på Julius, vår “stamfar”, og ta bobbanen. Julius fant jeg ikke, for alle disse apene ser jo helt like ut, men jeg fikk tatt bobbanen da. Riktignok tok jeg den bare én gang, for det var så lang kø. Ikke nok med det, da jeg fant ut at de hadde små pusekatter der, så maste jeg enda mer. De var små søte, omtrent to meter lange og stripete. Disse pusekattene var noe tøffere enn pusekatten i filmen Istid… disse her badet, ihvertfall vasset litt En tøff attraksjon som var i dyreparken var “Storslegga”, hvor man satt i stoler i en ring og ble sendt fram og tilbake, nesten i loddrett posisjon… driiitfett! Røska litt her og der på edle steder

På fredagskvelden dro vi på en av de finere restaurantene i Kristiansand og spiste en fem retters middag. Jeg følte meg litt voksen, så jeg hang meg på “overraskelsesmiddagen”. Det var masse rart vi fikk, noe fisk og skinke til forretter, biff til hovedrett og noe ost og andre ting som smakte godt til dessertene. Ja, det var to desserter Hvor mye denne middagen kostet ville ikke onkel fortelle meg, men vi ble servert et lite glass hver, på huset, en cognac fra 1800-tallet, og onkel ble invitert på julebordet dems

Vi la ferden hjemover på lørdagen, og lå en natt på Perleporten. Vi dro videre til Kragerø på søndag, hvor vi besøkte noen fra Sande som har hytte der. Vi spiste lunsj i Kragerø sentrum på mandag, og da spiste jeg fritert scampi, noe friterte ostegreier og én vanlig reke. Jeg har ikke helt bestemt meg om jeg likte scampi eller ikke, men jeg spiste en del av det. Så gæern jeg har vært med maten de siste dagene så kunne jeg ikke si nei til å prøve “flyeren” til fetteren min, Magnus. Det er en diger vinge man sitter på etter båt. Det står visst i manualen til denne at det ikke er mulig å fly på første forsøk, men jeg kom jo opp ganske fort. Riktignok fløy jeg ikke så veldig høyt, men jeg fløy i hvert fall litt, hehe. Det er mye tyngre enn det ser ut som, noe jeg merka i både armene og lårene. Jeg orka bare én strekning, mens Magnus satt på fram og tilbake, fram og tilbake og mange ganger til… gærne unge .

På tirsdag dro vi hjemover, med et lite stopp i Horten for å spise litt. Jeg avsluttet ferien på Peppes, samme sted hvor jeg startet ferien, for to og en halv uke siden, og med samme type pizza. Rio Grande er faktisk en ganske god pizza. Det var slutten av båtferien min. Opprinnelige skulle jeg bare være med noen få dager og ta toget hjem igjen, men det ble faktisk 19 dager. Kanskje fordi jeg hater tog, men jeg koste meg. Deilig med en ordentlig ferie. Jeg ble faktisk litt brun på kroppen også, etter en lang periode solbrent i ansiktet og på låra i begynnelsen.

Jeg føler at det kribler i fingra etter å programmere og gjøre mye annet som har med datamaskiner å gjøre. Jeg hadde planer om et prosjekt i begynnelsen av sommeren med å sette opp en PC på hytta for å spille musikk. Det ser dårlig ut med det prosjektet denne sommeren, siden jeg snart begynner i ny jobb og må prioritere litt. De siste dagene nå får jeg få ferdig prosjektet for onkelen min for å hente ut salgstall på mobiltelefonen. Dette er snart ferdig, men må bare finjusteres litt. Jeg håper alle mine venner har hatt en fin ferie og en fortsatt fin ferie for dere som ikke begynner med jobb eller skole før om noen ukers tid.

Vi har hatt en flott sommer, med mye sol de siste ukene, vi får håpe det varer litt til…

Jeg hadde egentlig planer om å dra til Holmestrand denne kvelden for å titte på Postgirobygget. Jeg hadde egentlig fått med meg onkelen min og faren min på dette, men ut over kvelden så var de så slitne at de ikke orket. Jeg kjente ingen andre som skulle, så da gadd jeg ikke alene. Kvelden ble egentlig brukt til å spille kort og se noen sanger fra konsert-dvden til AC/DC – Stiff Upper Lip. Natten er fortsatt ung, men jeg har nå kommet tilbake på hytta, og sier at nok er nok.