Jeg fikk billetter til konserten med U2 på Valle Hovin i Oslo på onsdag… og jeg var der! 
Det var faktisk 40.000 mennesker der, stapp fullt. Vi kom ganske langt fram, men fortsatt noen hundre meter fram til scenen. Jeg kunne ikke se ringen, som alltid er på U2 konserter, men av og til kunne jeg se folka på scenen. Ellers var det store skjermer oppe på sidene som viste det som skjedde på scenen. Også må jeg nevne at lyden var ekstremt bra, skikkelig artig opplevelse. Teknologifrik som jeg er så ble jeg veldig overrasket da de satte i gang med lysshow på den store skjermen midt bak scenen, som dere ser på det ene bildet, hvor de viser de fire medlemmene av U2.
Showet startet med et brak med Vertigo, etterfulgt av Elevation og A Beautiful Day. Halvveis i konserten hadde de en time hvor de fremmet kampen mot fattigdom, noe som U2 har fokusert mye på opp gjennom tidene.
Jeg hadde perioder hvor jeg var helt borte, bare stod der og måpte og stirret mot scenen og skjermene og følte musikken. Helt sykt. Har jeg nevnt hvor rå Bono er? Vel, det er han, hehe. Det må liksom bare oppleves for å forstå det. U2 spiller i Gøteborg på fredag, skal vi dra? Hehe, vel, billettene har nok vært utsolgt ganske lenge nå, men jeg skulle gjerne sett konserten en gang til, gjerne nærmere scenen, eller oppe på tribunen på siden. Det måtte vært helt rått… eller råere, for det jeg var på var helt rått 
Thank you to U2 
Knut-Olav
Torbjørn
mmm
paul
Lennart
8 tilbakemeldinger til nå ↓
1
Helmut Schnellkneppfe
// 30. juli 2005 kl 15:56
U2 er et trist sutreband.. Bare se på plakatene og albumcoverne.. Dødspretensiøse, arty svart-hvittfotografier av gråbleke menn med grener bak. Triste gutter. Hakket før gråtende sigøynerdame ridende på elg i solnedgang. Og ikke minst, hvor stor troverdighet har en mann som den ene dagen taler om verdens urettferdighet og hvordan vi må bekjempe fattigdom, død og fordervelse, for neste dag å dukke opp med slangeskinnshatt og en britisk realitykjendis for å følge Monaco Grand Prix sammen med Formel 1-fiffen..?
2
Steffen
// 30. juli 2005 kl 16:02
Jeg var der jeg og, men det visste du kanskje at jeg kom til å være(?). I alle fall, det var en kongekonsert. Men la meg få irettesette deg litt, nemlig ved å presisere at skjermene var en enormt viktig del av konserten utover å bare vise bilder av bandmedlemmene for de som ikke så scenen så godt. Det var jo ren kunst fra ende til annen!
3
Steffen
// 30. juli 2005 kl 17:10
Helmut: Jeg er glad i champagne-aktivister jeg. Det jeg derimot synes er latterlig er at folk som deg krever at man må leve spartansk og liksomempatisk og gå med lilla skjerf bare fordi man ønsker rettferdig handel i verden og å bistå med nødhjelp.
4
Helmut Schnellkneppfe
// 30. juli 2005 kl 19:14
Hehe.. Først og fremst, jeg driter langsomt i hva de gjør både under og utenom konsertene.. Let them do what they want, and let the fans dig it. Jeg skulle bare se om det var noen iherdige U2-fans her, har alltid hatt lyst til å mobbe dere litt (ikke minst Knut Olav). Ser hvertfall at Steffen over her ble litt fyrt opp
5
hovenko
// 31. juli 2005 kl 4:07
Jeg tror ikke noen av oss er “iherdige” U2-fans… men jeg synes U2 har bra musikk. Og det de står for, i mine øyne ihvertfall, er uendelig mye bedre og mer fornuftig enn det såkalte “hardcore metallrockere” står for, som bytter litt på å skrike “aaaa” og “eeee” i hver låt
. Kanskje ikke store sammenlikningen, men jeg hadde heller støttet U2 med å kjøpe CDer og dra på konserter, enn å gi $5 til Greenpeace og Free Willy…
6
borte
// 31. juli 2005 kl 13:54
- AMEN -
7
Christian
// 14. august 2005 kl 21:46
Jeg ser U2-konserten var stedet å være. God var den iallfall (ja, jeg var også der).
Helmut: Dersom Bono forsaket alle gleder, og ble munk i Tibet, ville han få kjempeoppmerksomhet i tre uker. Så ville det være dørgende stille. Videre ville han da ikke være i stand til å utøve noe politisk press på diverse statsledere. Så lenge han er en stjerne derimot, kan han øve plenty med press. Det er derfor ikke bare forståelig at han bruker (mye) penger på å være stjerne, det er en nødvendighet. Når han slutter med det, mister han sin stjernestatus, og sin politiske påvirkningskraft. Hvilket idag er enorm. (Det er ytterst få som kan kalle Frankrikes president en jævla tulling (eller whatever), og så bli hedret av samme mann)
8
linn
// 27. desember 2005 kl 20:49
Tok på Adam. Ikke at det bryr meg stort, det bare illustrer avstanden jeg var plassert fra scenen.
Steffen har forstått det.
Legg igjen en kommentar