Jeg har vært i Kroatia én uke, fra lørdag til lørdag. Vi var en gjeng på 4 voksne og 4 ungdommer, og vi har ikke hatt annet enn pent og varmt vær og rolige omgivelser. Innimellom all badingen fant vi oss noen steder langs stranden som vi likte spesielt godt, et “fast food”-sted hvor vi ofte tok lunsj og en restaurant hvor vi gjerne reserverte bord til middag. På kvelden dro Stian og jeg til det hotteste utestedet langs stranda, hvor er par damer danset på omgang på kanten av svømmebassenget. André og Fredrik var ikke like begeistret over disse damene, men for oss to andre ble det bare bedre og bedre for hver Jeger-Burn vi heldte nedpå.
Ingen tur uten å flørte med damene, og når denne karen blir overstadig beruset så kommer Rambo-båndet på hodet, skjorta kneppes opp og humoren understøttes av en stor dose selvironi. Det strakk seg ikke så veldig langt, for servitrisa var gift og hadde to barn. Nesten, tenkte jeg… Jeg fikk dog lov til å posere på et bilde sammen med henne da 
Stedet vi var på heter Tucepi, og ligger omtrent to timer med buss fra flyplassen i Split. På torsdag gjorde vi alle et besøk til nabobyen Makarska. Der var alt bare litt større, med et stort marked, mange restauranter, mange barer og noen utesteder. Jeg syntes ikke det var så koselig som i Tucepi, men det var greit å ta seg en tur. Der møtte vi en gjeng med norske jenter på restauranten som var på en rundtur i Europa. De pekte oss i retning av utelivet i Makarska, så vi la på vei.
Jentene møtte vi så igjen på utestedet Deep, hvor vi også møtte mange andre norske og svenske ungdommer på tur. Dette utestedet var egentlig ganske fasinerende. Det var en grotte som var omgjort til en bar og et dansegulv og hvor DJ-en kunne snurre platene sine. Utenfor var det stier i fjellet som førte til flere områder hvor man kunne sitte. Her var det stoler og bord, og bare litt lenger opp i bakken var det en liten bar med ei arbeidssom jente som stadig kom med nye drinker til oss.
Hjemme igjen
Det har gått noen dager siden jeg kom hjem og ting har roet seg litt ned… på en måte. Frastjålet mobiltelefon er ikke moro. Politianmeldelse, reiseforsikring og å finne en butikk som faktisk selger den telefonen jeg skal ha, det tar gjerne litt tid. Heldigvis ødela ikke dette ferien min så mye. Dette skjedde den siste kvelden, mens vi alle tok oss en liten blund før vi måtte opp for å rekke bussen til flyplassen. Det var litt skremmende, må innrømme det.
Jeg mistet alle bildene jeg hadde tatt, men heldigvis tar jeg bare dårlige og kjedelige bilder og videosnutter av firfisler, samt bilder av den svette overkroppen min mens jeg sitter på en stol med min Gin og Tonic… så det var kanskje ikke så stort tap.