Med modulbasert arkitektur gjelder det å dele opp systemet som skal lages i moduler av håndterbar mengde kode og funksjonalitet, hvor hver modul er ekspert på sitt ansvarsområde og eksponeres til resten av systemet igjennom veldefinerte grensesnitt.
Puslespill (Puzzle). Foto: Flickr/create_joy (CC)
Utenfra fungerer en modul som en sort boks; man gir beskjeder inn og man får svar tilbake. Man vet ikke hvordan den sorte boksen kommer frem til svaret. Det gjør det enklere å forholde seg til støttefunksjoner, så man kan fokusere på den funksjonaliteten man skal lage. Jeg kaller det støttefunksjoner fordi disse funksjonene ikke er viktige; eller rettere sagt så er funksjonaliteten man arbeider med for øyeblikket mye viktigere enn en hvilken som helst annen annen modul.
Vedlikeholdbarhet
Behovet for modulbasert arkitektur oppstår når systemer blir for store til at én eller to personer kan ha oversikt over hele systemet. Da blir det viktig med vedlikeholdbare moduler av håndterbare mengder med kode.
Vedlikeholdbarhet betyr ikke at koden til stadighet må endres, noe som faktisk fungerer mot sin hensikt. Dersom modulen endres for ofte med for store endringer kan det innføre feil. Mye ny funksjonalitet kan gjøre modulen uoversiktlig og mindre vedlikeholdbar. En vedlikeholdbar modul bidrar til at resten av systemet får en tydelig måte å kommunisere med modulen på, og dersom man støter på feil så skal man klare å fikse feilen.
Eksempel på modulbasert løsning
Et svært enkelt og overordnet eksempel på en modulbasert nettbutikkløsning
Kjernen av MyWebShop kommuniserer mot eksterne komponenter over definerte grensesnitt. Det er ikke sikkert at alle komponenter har grensesnitt basert på åpne standarder, som SQL, SMTP og HTTP. Det kan være behov for å definere nye grensesnitt i bedriften. For eksempel kan kommunikasjon mot et CMS-system skje via et nytt grensesnitt vi kaller ProductService som tilbyr funksjoner som er nyttige for vår nettbutikk. På denne måten definerer vi tydelig hvilke funksjoner nettbutikken har behov for, samtidig som vi skjuler andre funksjoner som CMS-systemet tilbyr som ikke er viktige for vårt system.
Når kommunikasjon mellom moduler foregår over definerte grensesnitt, så kan moduler byttes ut med ny moduler ved behov. For eksempel kan modulen My Simple CMS byttes ut med et mer avansert og bedre CMS-system dersom nettbutikken vår blir større og får nye behov som den gamle modulen ikke kan tilby. Om den nye modulen ikke støtter det samme grensesnittet som den gamle kan man lage et veldig lite oversettingslag, kalt for et adapter, som oversetter mellom vårt eget ProductService-grensesnitt og den nye modulen.
Samhandling
Et ofte brukt tilfelle av modulbasert programvare er når data skal behandles i flere ledd. Samme grensesnitt kan brukes i front av flere forskjellige moduler. For eksempel kan et spamfilter kobles på foran e-posttjeneren slik at e-post kan filtreres før det lagres i brukerens innboks, og uønsket e-post kastes uten at brukeren ser e-posten. Fordelen med modulbasert arkitektur er klar, man får et mer oversiktlig system med komponenter som kan settes sammen og byttes ut ved behov.