Som neste element i en rekke konspirasjonsteorier jeg har litt tror på, så vil jeg her prøve meg på en fremtidsrettet spådom. Denne spådommen retter seg mot presidentvalget i USA hvor Hillary Clinton og Barack Obama slåss med nebb og klør om hvem som skal stille som presidentkandidat for demokratene. Mens disse slåss om demokratenes stemmer, så har republikanerne allerede en kandidat klar, John McCain.

Jeg har store tvil om John’s sjanser for å kuppe landet, som etterfølger av George Bush’s vidunderlige lederferdigheter. Dermed står vi igjen med to personer som begge kan bli historiske på hver sin måte. Barack kan bli første fargede president, mens Hillary kan bli første kvinnelige president.

Jeg mener og tror at Hillary har mest erfaring å surfe på, etter hennes engasjerte tid som førstedame under Bill Clinton-regjeringen. Det er dette som ligger til grunn for min konspirasjonsteori, eller “fjas” om du liker det ordet bedre. Vi vet alle at det ikke er presidenten som styrer landet. Pengene styrer USA, og de med penger styrer presidenten. Presidenten skal virke som en syndebukk når noe går galt. Allikevel kan en sterk president stå imot mye press fra sin stab og interessenter, og jeg tror Hillary har kunnskap og makt nok til å klare det. Derfor tror jeg Barack blir USAs neste president…

Da har jeg endelig fått opp fliser på veggen på kjøkkenet i leiligheten min, og jeg må si at det ble rett og slett ganske pent. Fra å bare være hvitt og kjedelig har det nå blitt hvitt… men med noen pene dekorfliser som passer fint inn med komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap i børstet stål. Fugene ble heller ikke så verst

Dersom man ser nærmere på bildet ser man en rund metallkule nederst i det venstre hjørnet av den store dekorflisen, samt en i midten på den lille dekorflisen til venstre i bildet. I tillegg er det tre andre dekorfliser lenger til venstre utenfor bildet.

Pappa gjorde en såpass god jobb sist gang at jeg lot han gå løs på kjøkkenet mitt. Det startet litt i det små, men vi fikk fort opp farten og ble ferdig med flisene på én dag. Etter en liten bomtur mot slutten av flisleggingen,som vi fikk rettet opp svært så fort, så ble vi godt fornøyd med arbeidet til slutt.

Her kan du se video av hvordan det ble til slutt. Det kreves at du har Flash installert for å spille av videoen.
Last ned (videoen er beskyttet av opphavsrett)

Det nye snikende datalagringsdirektivet kan virke ufarlig for den vanlige borger. Det er ment for å bekjempe kriminelle og terrorister, men berører også alle andre. Det skremmer vettet av meg.

Det mest skumle med en slik ordning er dersom dataene kommer på avveie, også kjent som identitetstyveri. Dersom denne loven trår i kraft bør dataene beskyttes minst like “sikkert som (nett)banken”, for alle stoler på nettbanken sin, ikke sant…?

Den konstruktive siden
For å veie opp for min skepsis, så får jeg komme med et forslag. Siden jeg selv er tekniker, så blir dette et forslag for hvordan man kan løse dette på en teknisk måte for å begrense konstnadene for leverandørene, spesielt for å forhindre at terskelen for å starte opp nye selskaper blir for stor. Vi kan ikke tillate at en slik lov blir et middel for å presse de mindre leverandørene ut av markedet!

Først og fremst, dataene bør lagres et sentralt sted, hos en ny offentlig instans. Kostnadene for denne instansen og alt lagringsbehov bør dekkes av staten. Det må benyttes kryptografi for å beskytte dataene. Alle data kan krypteres med to nøkler, én som besittes av den offentlige instansen og én av leverandøren som berøres av denne loven. Kun disse to nøklene til sammen kan gi tilgang til dataene. For at en inntrenger skal kunne gjøre noe som helst med dataene må man få tak i både nøkkelen fra den offentlige instansen og nøkkelen fra en av leverandørene. Selvsagt må det utarbeides strenge regler for håndtering av disse nøklene, og man må alltid tenke på at mennesket er det svakeste punktet når det gjelder sikkerhet og konfidensialitet.

Dette løser to problemstillinger. Én, den gjør det vanskeligere å gjennomføre identitetstyveri. To, den gjør at kostnadene som faller på leverandørene ikke øker så dramatisk at det presser ut de mindre leverandørene eller skremmer bort nykommere.

Dette er et statlig initiativ som er dyrt, veldig dyrt, og det er derfor ikke rimelig at leverandører skal pålegges denne kostnaden. Hvor staten skal ta disse pengene fra tør jeg ikke tenke på. Min mening er uansett at bedre sykehus og bedre veier kan redde flere liv enn hva dette direktivet kan. Direktivet kan kanskje hjelpe til å dømme noen kriminelle, men da har allerede skaden skjedd. Jeg har ingen tro på at dette kan redde noen liv i det hele tatt.

Den siste utvei
Forslaget over er bare et teknisk forslag til hvordan man kan implementere dette direktivet. Jeg mener derimot at det ikke bør gå så langt. Det bør ikke implementeres.

Drammen Venstre skriver på Torget og mener at personvernet er truet:

For at direktivet ikke skal bli implementert i Norge må et flertall i Stortinget for første gang i historien benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen.

Og det er akkurat det, truet. Dette er et svært omstridt lovforslag, og Danmark har allerede benyttet omlag 250 millioner kroner for å implementere dette, og dette gjelder kun mobiltrafikk i landet. Jeg synes Norge bør benytte seg av retten vi har i dette tilfellet, for vi kan ikke dasse etter alle andre og godta alt som skjer rundt oss. Ett sted går grensa, og jeg synes den går akkurat her. Vi bør vise resten av verden at dette ikke er veien å gå for å bekjempe kriminalitet og terrorisme.

I dag sto togtrafikken stille mellom Asker og Drammen i to timer. Årsaken var en mann som vandret i skinnegangen mellom Lier og Brakerøya. Vedkommende ble påkjørt og drept. Hva grunnen var for at mannen ikke flyttet seg da toget kom, eller hvorfor han i det hele tatt befant seg på skinnene er usikkert. Kanskje var det et dødsønske, kanskje var han dopet, eller kanskje han rett og slett gruet seg litt til i morgen. Én ting er sikkert, det er ikke direkte smart å vandre langs togbanen, langt mindre på dem, hvis man er sånn passe glad i livet sitt. Hvis man ønsker å dø, så får man ihvertfall gå og dø i fred uten å la det gå ut over mange andre.

På Asker stasjon ble alle passasjerer henvist til busser. Det var bare ett problem, det ikke kom noen busser, ikke før en halvtime eller tre kvarter senere. Dette var egentlig ingen stor overraskelse, da det ikke er første gangen jeg har måtte vente på NSB. Man kan også stille spørsmål om det var absolutt nødvendig å vente over to timer før man igjen kunne kjøre tog på denne strekningen. Med tankene om å måtte stå lenge ute i kulden i bakhodet, så bestemte jeg meg for å ta turen innom Peppes. Mat må man ha.

Jeg lovte i et tidligere innlegg om D-Link DNS-323 å komme tilbake med nye hastighetsmålinger. Forrige gang brukte jeg en server med AMD Sempron 3000+, 1 GB ram og SATA-harddisker i et segmentert nettverk hvor trafikken ble rutet igjennom en OpenBSD-ruter. Selv om dette ikke ga et optimalt testmiljø viste munin-grafene at potensialet i nettverket lå på minst 50 Mbits per sekund ved overføring mot min bærbare PC, mens overføringen til nettverksdisken bare ga ca 20 Mbits per sekund.

Denne gangen benytter jeg en stasjonær PC med Athlon 1800+ CPU, 1.5 GB minne og 10k rpm SCSI-disk som mottak for overføringene fra nettverksdisken. Nettverksdisken er koblet til arbeidsstasjonen over Samba. Mellom arbeidsstasjonen og nettverksdisken er det to svitsjer som begge støtter 100 Mbits per sekund. Ingen av svitsjene er spesielt belastet med datatrafikk til vanlig og jeg er eneste bruker på nettverket under testingen.

Hastighetsmåling

Jeg gjorde en enkel måling med å overføre 7.1 GB data, én fil på 5 GB og resten av filene på omtrent 700 MB, fra nettverksdisken til arbeidsstasjonen med rsync over en Samba-deling. Målingen ble utført med iptraf som viste at overføringshastigheten lå på mellom 30 og 40 Mbits per sekund ved lesing fra nettverksdisken. Munin-grafen bekrefter dette da nettverkstrafikken ligger på gjennomsnitt 35 Mbit per sekund under testingen. Forrige måling viste at skriving til nettverksdisken lå på 20 Mbits per sekund. Det er som forventet at lesehastigheten er høyere enn skrivehastigheten, men jeg synes allikevel dette er litt for lavt. Forventningene mine var minst dobbel hastighet av hva jeg faktisk har fått under testingen.

Under overføring med rsync gikk lasten på arbeidsstasjonen noen ganger over 3, som betyr at arbeidsoppgaver køes opp i systemet. Dette kan igjen gjøre at overføringen går saktere. Jeg vet ikke hva som er flaskehalsen, da prosessoren har ledig kapasitet og det burde være nok minne. Kanskje kan det være antallet kontekstsvitsjer, som ligger på over 8000 per sekund, som skaper flaskehalsen.

En ny test utført over FTP med programmet ncftp viste at overføringshastigheten lå på omtrent 10.5 MBytes per sekund (85 Mbits per sekund) ved overføring av en fil på 5 GB. Det betyr at det ikke er harddiskene som er skyld i den lave hastigheten over Samba-delingen. Dette er nær maksimalt av hva nettverket mitt kan håndtere, og dette er akseptabel hastighet for meg, men jeg vil gjerne ha denne hastigheten med overføring over Samba. Det er også interessant å se hvor høy hastighet som er mulig å få dersom jeg benytter kun gigabits-nettverksutstyr.

Ny versjon

Det er kommet en ny versjon av firmware til DNS-323, versjon 1.04. Samba er oppgradert fra versjon 2 til 3, og dette gir blant annet støtte for Unicode-tegn i filnavn. Øystein Sunde trenger ikke lenger å hete “?ystein Sunde” . Nå skal den nye firmwaren testes for å se om den nye versjonen gir økt ytelse på Samba-delingen.

Oppgradering av firmware gikk nokså smertefritt. Etter en mindre endring av navnet på den delte stasjonen i Samba så fikk jeg koblet meg opp mot nettverksdisken igjen. Norske tegn i Unicode ble behandlet korrekt, som lovet. Hastigheten på overføring med Samba ble derimot ikke forbedret. Jeg testet også med kommandoen “cp” for rein filkopiering, som ga en økning på ca 5 Mbits per sekund i forhold til rsync, men det er ingenting å rope et stort hurra for.

Kanskje kan jeg oppnå høyere ytelse dersom jeg får endret på konfigurasjonen til Samba og andre nettverksinnstillinger for å øke størrelse på nettverkspakker og buffere. Web-grensesnittet har begrenset med konfigurasjonsmuligheter, og derfor må jeg installere et firmware som har telnet for å kunne få full kontroll via terminalen. Det får bli til en annen gang.

Ruby on Rails has become unbelievably popular the last couple of years. It divides applications into three layers; models, views and controllers, or the shorter term MVC. This means that the presentation is separated from the application logic and the data. It seems that everyone wants to make their own Ruby on Rails clone, and similar web frameworks exists now for Java, PHP, Perl and Python, to name some. I have some experience with Ruby on Rails myself, but most ever learned is now forgotten. I am not going to talk about Ruby on Rails, but about two offsprings; Catalyst and Symfony.

I have worked with Catalyst the last two months, and I have become very comfortable with its MVC implementation. Almost everything is based on components, and Catalyst presents convenient methods for accessing controllers, models and views. Plugins can extend the core functionality of Catalyst by providing methods for easy access, for example to localize strings or assemble HTML widgets and forms. Methods imported from plugins are directly accessible from the context object to all components in your system. You can also create your own plugins, for example to access a cache solution.

Symfony is based on many of the same principles as Catalyst, to separate views, controllers and models from each other. Plugins can be used to extend the functionality, but not only for the core. If you want to integrate with a database using an ORM-solution (object relational mapping), as many do when using a web framework, you have to include a plugin for that. You don’t have to, but there are already plugins for this functionality, and you don’t want to reinvent the wheel, do you?

[Les mer →]

Follow-me printing solutions have always been an expensive investment and often come with strict limitations such as lock-in to a single hardware or software vendor. This is no longer true; the name is Bifrost.

The name Bifrost originates from Norse mythology and means rainbow. Bifrost is a bridge connecting the realm of the mortals, Midgard, and the realm of the gods, Asgard.

Bifrost is a new follow-me printing system based upon open source software and development tools. The principle of use is simple: Configure your Windows/Linux/OS X/BSD workstation to print to a generic PostScript queue on the central Bifrost server. Print your document and walk to the nearest printer. Swipe your card in the attached card reader, and your document is immediately printed on that printer. The magnetic card used may well be an existing card issued for other purposes – we are not in this to sell cards after all.

There are many environments where printouts are left alone in the printer before getting picked up, and if you print documents containing sensitive information, this can easily become a security breach unless you stand next to the printer to look after your documents. Bifrost uses magnetic card readers to prevent other users from taking your printouts. All submissions need to be authenticated, and this is dealt with in various ways for different platforms, using IPP and Samba.

Bifrost also supports printer quota for accounting. On a user web page users can at any time check which print jobs are pending, and delete unwanted jobs. They can also keep track of their own printing quota.

The system has a modular design from the ground up, making this a good platform for printing. It can be extended with other kinds of identification such as fingerprint readers, proximity cards and keypads for pin codes, without disturbing other parts of the system.

Integrating free software like Apache, CUPS, OpenLDAP, OpenWRT, Samba and Perl, this provides for more freedom than any other follow-me solution out there. The back-end server and the web front-end software are written in Perl using the powerful web framework Catalyst and Template Toolkit. There is no need for special client side software, as it uses a standard PostScript driver. All this helps keep the costs low, and your users are free to choose the operating system they prefer.

Each printer has a cheap embedded computer attached, an ASUS WL500g Premium router running a customized version of OpenWRT, with software for reading card data from USB card readers. The ASUS router and the USB card reader combined costs less than a thousand Norwegian kroner (approximately 185 USD). Other solutions we have looked at cost around seven times more, and force you to use printers from one vendor only.

It has been a real joy working on this project, because I have learned a lot during this time; working with LDAP, writing CUPS back-ends and getting to know Catalyst. I will keep following this project, as there is still a lot I want to do with it, especially on the user web for manipulating pending print jobs.

The project is funded by “Møre og Romsdal fylkeskommune“, a county council on the west coast of Norway. Project management and development has been and will be done by Linpro. Version 0.9 has been tagged in our repository, and we will get to version 1.0 when our client is happy with the functionality. The solution will be tested this semester by a selection of students at one high school, starting now. The plan is to expand to more schools after the summer school vacation.

The Norwegian government is becoming increasingly interested in open standards and free software. As a result of this, the Ministry of Government Administration and Reform has contributed five million Norwegian kroner to free software projects. This project got 125.000 kroner. YOU can contribute to this project by trying it out, getting active on the mailing lists and submitting bug reports, patches and translations. Head on over to Trac and check it out.

Microsoft kjøper Logitech?

Hvor skal verden gå? Mitt kuleste hardware heter Squeezebox, en liten og pen enhet som streamer musikk fra min filserver og sender lyden ut på anlegget mitt.

Squeezebox er tidligere eid av Slim Devices, kjøpt opp av Logitech og kanskje snart i klørne på Microsoft. Universal-fjernkontrollen Harmony er også eid av Logitech. Begge disse produktene er ment for å fungere på det meste av plattformer, som Linux og OS X, og er dermed en direkte konkurrent til Microsoft sine egne produkter, blant annet Windows Media Center.

Kanskje vil en fork av slimserver oppstå, server-programvaren som mater Squeezebox med søt musikk og kjører på Linux, Windows og OS X? Eneste hindring er firmwaren som kjører direkte på Squeezebox, som ikke er åpen programvare.

Jeg har til nå kjøpt to Squeezebox-er. En ny versjon er på vei, Squeezebox Duet, som dessverre nok likner mer på en router enn en multimedia-enhet. Én ting er sikkert, jeg kjøper ikke en ny Squeezebox hvis det står “Microsoft” smurt utover hele enheten.

Kilder:
Engadget
The Register

Det går nå mot slutten av en periode med forkjølelse. Jeg hadde tenkt meg på jobb i dag, men etter en passelig elendig natt bestemte jeg meg for å holde meg hjemme.

Jeg befant meg i et stadie mellom å være våken og i drømmeland. Jeg kan ikke helt fastslå hva drømmetemaet handlet om, men en del av det var som det så ofte er, om datamaskiner og problemløsning; ikke akkuret en “drømmedrøm”.

Jeg var gjentatte ganger oppe for å drikke vann og lufte meg litt, men hver gang jeg la meg ned i senga igjen ble alt så uvirkelig og kunstig. Det føltes litt ut som at tiden gikk saktere og kanskje litt tilbake. Alt jeg gjorde gikk så sakte og ble motarbeidet. Det føltes litt som at jeg ikke var der, og litt som om jeg fløt tidløst rundt i senga. Det føltes litt ut som at jeg var en datamaskin, en datamaskin som stadig forsøkte å bearbeide disse kompliserte oppgavene som hjernen min diktet opp. Det ble ikke stort bedre da jeg forsøkte å åpne en torrent-fil for nedlasting, fortsatt i halvvåken tilstand. Det gikk rett og slett ikke!

Jeg hadde et behov for å ta med meg musikken jeg har på en enkel måte. Siden musikksamlingen min er på omkring 250 GB så trenger jeg noe som er litt mer hendig enn en stabel med DVD-plater. Jeg hører ikke på alt, selvfølgelig, men liker å ha friheten til å velge hva jeg ønsker å høre på når jeg føler for det.

Jeg gikk derfor til anskaffelse av en nettverksdisk, også kalt NAS, for å lagre musikken på for at jeg enkelt skal kunne ta med musikken dit jeg vil uten å måtte ta med den store serveren min, som blant annet også fungerer som web- og mailserver. D-Link NAS-323 virket som et godt valg, både billig, har gigabit nettverkskort og har mulighet for å holde to harddisker. Jeg valgte en løsning med to ganger 500 GB harddisker for å få en TB med lagringsplass, som kommer til nytte når man har mye musikk og ønsker et sentralt område for deling av filer.

Jeg satte i diskene, noe som var gjort på under ett minutt, startet den opp, gikk til webgrensesnittet og satte opp diskene i RAID-0 for “økt ytelse” og for å utnytte kapasiteten fra diskene mest mulig. Harddisker ryker når man minst ønsker det, men jeg satser på å synkronisere musikkfilene mellom filserveren min og DNS-323 såpass ofte at det ikke er verdens undergang dersom en av harddiskene skulle ryke.

Ytelsen på diskene var lavere enn forventet med omtrentlig 24 Mbit per sekund. Dette var ikke under optimale nettverksforhold, da jeg har en router som ruter trafikken mellom subnettene. Jeg har betraktelig raskere hastighet på overføring mellom laptopen og filserveren, så det var noe skuffende filserveren ikke klarte å overføre filene raskere til nettverksdisken enn dette her. Laptopen står på samme subnett som nettverksdisken.

Figuren til venstre viser overføring fra laptopen i mellomrommet fra kl 20 til 21 og til nettverksdisken i mellomrommet fra kl 22 til 24. Sammenlikningen blir ikke helt korrekt, da ytelsestesten mot nettverksdisken ble utført over Samba, mens overføringen fra laptopen ble utført over NFS. Jeg skal undersøke hastigheten på lesing fra nettverksdisken når overføringen som nå pågår er ferdig, og da skal jeg teste overføring både over Samba og FTP.

Nettverksdisken støtter FTP og Samba for overføring av filer, i tillegg til å være uPNP AV-tjener og iTunes-tjener. I bunnen ligger GPL/Linux og kildekoden er tilgjengelig fra D-Link sine nettsider. Den har også innebygget printer server for tilkobling til printere med USB-grensesnitt.

Det finnes en uoffesiell nettside for DNS-323 med mye informasjon om maskinvaren og hvor det ligger tilpasset programvare og informasjon for å installere tilleggsprogrammer som NFS-tjener og rsync. Nettverksdisken har en 500 MHz ARM prosessor, 64 MB ram og kjører Linux 2.6.12.6.